26. mars - Vårtegn!

14 dager borte fra landjorden. 14 dager der alt jeg ser er hav. Bitte litt regn. Masse skyer. Og enormt med bølger. 14 dager borte i fra snøsmelting, identifisering av alt som har lagt under snøen hele vinteren, den første blomsten som titter opp. Verden var totalt forandret da jeg kom hjem i går. Jeg kjente det kriblet i hele kroppen i det jeg skimter land fra helikopteret. Jeg ser marken igjen. Riktignok grå og skitten, men uten snø! Snøklokkene som har dukket opp i klynger på markene. Og jammen tror jeg at jeg skimtet en hestehov i veikanten.

Men det var i dag at våren plutselig kom. På skikkelig vis. Dagen startet med småregn og tåkedotter. Men tidlig på ettermiddagen klarnet det opp, og plutselig var våren der! Ungene fikk fornyet energi og forlangte en tur ut. Frem med sykler - og Tord fikk tatt sin flotte orange bursdagsgave i bruk. Utendørs! I småsko og uten lue. Turi kastet langbuksen og fant frem skjørt.

Og mamma la seg flat på magen i veien - med kamera foran øyet. Endelig er det VÅR!!!

25. mars - innskriving OG bursdag...

+ at mamma kom hjem! Kan verden bli noe særlig bedre enn dét?

6 år og nå iallefall stor gutt. Uansett hva andre sier. Stor for det meste, men liten når det trengs. Og av og til trengs det veldig ofte. Faktisk så ofte at mamma egentlig hadde ønsket at det fortsatt var et år til skoleoppstart. Sistemann er faktisk på vei til å bli stor. Vi er ferdig med barnehagen om noen få måneder. Tryggheten og forutsigbarheten. Leken. Jeg vet det blir bra på skolen også. Men synes steget er stort å ta. Det var mye enklere da Turi ble skrevet inn. Hun var klar for å sitte ved skolepulten. Klar for nye utfordringer. Lekser. Håndsopprekking. Og gleden over å ha større barn rundt seg.

Tord er som mange andre 6-åringe gutter - glad i å leke, rope høyt, springe langt. Skolepulten blir nok en snever verden etterhvert, er jeg redd. Og håndsopprettingen som han i dag demonstrerte han kunne vil nok helst være mer uvanlig en vanlig...

Men det går nok bra. Med litt støtte og hjelp. Gode kompiser og flinke lærere. Og en mamma som elsker deg! Gratulerer med dagen, lille venn!!

referanser...

Å sitte langt uti havet langt fra snø (og stort sett regn) medfører at jeg mister litt referansepunkter.
Referansepunkter til årstider. Og til dager. Lørdager er grei

- da kommer jeg iallefall på det når jeg kommer til middag; dessertbordet!

Og på søndager er det stort sett alltid øvelser. Stort sett.

Men ikke i dag.

Jeg har bestemt meg for å få med meg andre i referanse-mistingen også.

Så jeg kjører øvelsen en annen dag...

Jeg vet det er vinter.

Eller nei - det lakker mot vår.

Det går faktisk an å gå turer ute uten den tykke jakken.

Vinden tar ikke fullt så hard og kaldt.

Ikke alltid.

Men så plutselig er wind-chillen på -7° igjen

- og alle referanser til at våren er på vei forsvinner.

Da er det greit å ta en liten bloggerunde for å se at de små gløttene av vår faktisk er der.

Innimellom.

Jeg har ikke fått tid til noen kommentar-runde enda

- men håper at kvelden kan komme uten at jeg sovner før jeg får lagt hodet på puta.

savner deg...

så det gjør vondt langt inn i hjertet mitt, lille venn. Trøsten får være at jeg vet du har det bra og at jeg snart får ha armene dine rundt meg igjen ♥

♥ ♥ ♥

Peek a boo...

Burde selvfølgelig ha kalt denne for 'titt tei' eller noe slikt, men etter at Tanja og Charlotte startet sitt fantastiske lille foretak har dette navnet bare surret rundt i hodet mitt. Så da disse bildene lå for tur til å bli satt i album kunne jeg selvfølgelig ikke kalle siden noe annet enn

Takkekort

Da kan jeg legge ut takkekortet som jeg hjalp min venninne Marita å lage av bildene jeg tok i bryllupet og i fotostudio etterpå. Går jo ikke an å legge det ut før folk har fått det i posten... En liten stund siden bryllupet - men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves :-)

Side 1:

Side 2:

 Side 3:

Side 4:

Kortet ble printet hos Kortshop.no, og siden de måtte ha mange ble ikke stykk-prisen så altfor dyrt heller. Og kvaliteten og servicen var upåklagelig!!!

I dyrehagen...

For lenge, lenge siden. Men album lager ikke seg selv og bildebunken (eller egentlig opptatte MB på EHD'en...) blir stadig større. Så jeg forsøker stadig...

11. mars - en ekstra dag hjemme...

Tåken kom! Tykk, grautete og lavthengende tåke. Fuktig og kjedsommelig. Og lammende. To helikopter fra Flesland var alt som tok av i dag. Resten ble kansellert. Etter flere timer med venting. Ingen jubel å spore. Hotell må oppdrives. Kolleger står over ute. Og vi venter på land.

De andre reiste til byen for å slå i hjel kvelden. Jeg reiste hjem. Med en blandet følelse i magen. Glad for å få et døgn til med mine kjære. Men lei meg for han som sitter i havet og ikke kommer hjem til sine.

Jubel hos min bedre halvdel - ungene var heller litt lunkne... Planene måtte jo forandres. De hadde hver sine avtaler med venner de skulle bli med hjem. Som da plutselig måtte kanselleres. Impulsivitet er ikke den egenskapen som mine barn er best på. Men no hard feeling hos mamma. Jeg forsøkte heller å finne på noe gøy. Som bibliotek-besøk for Tord og meg mens vi ventet på at Turi gjorde seg ferdig med dansingen. Flere nye bøker er lånt hjem så pappaen skal få litt å gjøre på kveldene som kommer.

For i morgen letter tåken. Sier iallefall værmeldingen.

Vårhilsen

Nei, hvitveisen har ikke kommet opp enda, men snøen minker sakte, men sikkert. Så kanskje, kanskje, kanskje om ikke så lenge så titter disse flotte, hvite blomstene opp. Og siden jeg reiser på jobb i morgen så forventer jeg at våren har kommet et LAAANGT stykke videre når jeg atter setter beina på landjorden!

Ups - noen botaniker er jeg ikke - i følge Kristin så er dette en engkarse, ikke hvitveis...Det er en grunn til at jeg har tatt en teknisk utdannelse :-) Takk, Kristin!!

I de franske alper

Roter i gamle minner - denne gangen fra feltekskursjon til Provence i Frankrike i 2008...

lei.....

Jeg er lei. Lei av snø. Lei av kulde. Lei av spaden og snøskuffen som stadig må frem. Våte klær og sørpete sko. Av at alle snakker om været og hvor lei en er vinteren. Snørrete neser og vonde halser.

Kunne bare sommeren kommet! NÅ! Men den virker så uendelig langt borte - like langt borte som dette bildet er i minnet mitt...

Oh, when I look back now

That summer seemed to last forever

And if I had the choice

Yeah, I'd always want to be there

Those were the best days of my life

 'Summer of '69 - Bryan Adams'

 

6. mars - alle må hjelpe til...

Dessverre! Er man 5 år eller 7 år. Voksen eller ung. Skal en orke å være på hyttetur uten oppvaskmaskin, vaskemaskin, innlagt vann og mikroovn - da må alle hjelpe til. Jeg er ikke skapt til å stå på døgnet rundt med hjelpemidler fra 50-tallet som eneste, akkurat, hjelpemidler. Jeg også vil ha ferie. 'Må du ha ferie også, mamma' - var spørsmålet, eller kanskje en litt syrlig kommentar, fra 5-åringen da jeg proklamerte at jeg kom også til fjells for å kose meg. Ikke for å jobbe dobbelt så mye som jeg normalt gjør.

Og alle skjønte det. Og alle måtte ta sin tørn med aktiviteter som vi normalt ikke vet eksisterer engang. Tørking av glass, for eksempel. Vanskelig nok til vanlig, og ekstra når jeg ikke husket koppehåndduk - og Turi måtte ty til vanlig håndkle.

Ja, ja, glasset ble rent, om ikke akkurat skinnende!

4. mars - det eneste som duger...

når man er totalt utslitt av å bakse ute i snøen hele dagen, stått på slalom med mamma i hælene, spist hauger med grilla pølser og mashmellows samt hatt en gjennomsnittlig innetemperatur på nærmere 35° hele kvelden - det er rett og slett en god pappakos!

3. mars - alternativt til ski

Det er et punkt jeg har feilet på. Et punkt som ikke stemmer overens med min oppdragelse og mine illusjoner. Og det er langrenn. Blå swix under skia og milevis med vidde. Appelsin i sekken og flotte ski. Solkrem i ansiktet og godt humør. Jeg vet ikke om det er ungene som er for små eller jeg som ikke egentlig har likt langrenn. Vi har iallefall ikke langrennsski. Det vil si, de to yngste har, men ikke vi andre. Så vidda ligger der. Urørt av våre hender. Og føtter.

Alpint går det selvfølgelig ikke an å kjøre hver dag. Selv ikke for de som ikke har langrennski. Så da er det andre alternativer som må frem. Bading på fjellets hotell, for eksempel.

...glemte jeg å si at vi ikke har dusj på hytta? Og at etter noen dager både ser vi ut og lukter deretter...??

2. mars - UT!

et fine med å være på hytta er det ikke er så mye å ta seg til for de voksne. Vel, vi har jo alltid pc'en og bøkene, men bortsett fra det er der ikke vaskemaskiner, pussemaskiner, eltemaskiner og spikerpistoler. Dermed så må man gjøre noe som man normalt ikke gjør så mye av. Leke ute i snøen, for eksempel.

Til og med de voksne...

1. mars - Fritt fall i ferien!

Vinterferie! For meg ensbetydende med følgende: hytte med utedo (innedoen har streiket, tror jeg). Vann hentet fra nærmeste butikk eller smeltet snø i nødsfall. Kaldt om morgenen. Varmt om kvelden. Ild i peisen. Masse snop. Ingen TV, men plenty med film. Kalde, men fornøyde barn. Og god vin til de voksne. Sånn bittelitt i allefall!

Egentlig ingen tilgang til internett heller, men når man har en mann som ikke kan / klarer være fullstendig av nett i en uke så har man plutselig en sånn liten dingseboms som puttes i maskinen. Og vips! har man tilgang til hele blogglandia likevel...

Sol og kaldt. Men mindre snø enn i Bergen. Faktisk! Trodde ikke jeg skulle få oppleve det, men sånn er det iallefall i år. Men det holder til å leke med for ungene. Riktignok er ikke snøen kram så snøhuledrømmen gikk fløyten. Men eldstemann visste råd likevel - sukkersnøen er det beste å hoppe i! Dermed bar det opp på taket for alle mann alle, inklusiv minstemann. Og i fritt fall ned et par korte metre. Til stor glede for alle - spesielt mammarazzien...

Og i det fjerne frister Kvitfjell med nesten folketomme løyper. Helt greit å ha vinterferie en uke etter mesteparten av Norge!!

26. februar – Endelig litt interiørting her hjemme!

Jeg er ikke noen interiør-freak. Jeg ser faktisk ikke alltid hva som passer sammen. Hvilke stiler som går, hva som kræsjer. Og jeg har ikke tålmodighet til å scanne nettet for ting og tang. Dessuten kan jeg liksom ikke se hensikten med masse flotte interiørstæsj når de etter et par timer er overfylt med leker, klær og hva som ellers slippes ned av en eller annen…

Men ikke så å forstå at jeg ikke liker det! For det gjør jeg faktisk. Jeg elsker å lese blogger for flotteste detaljer. Har ikke tall på hvor mange interiørblader jeg kjøpte da vi skulle bygge hus. Et vakkert hjem gir ro i sjelen. Men jeg klarer ikke å overføre det til mitt eget. Den eneste gangen jeg var sånn noenlunde i nærheten av noe som lignet et av disse perfekte hjemmene var da vi skulle selge vår forrige leilighet. 2 etasjer i en gammel Bergens enebolig. Klart den var flott og majestetisk! Da jeg hadde fått ut ca 4/5 av møblene og tingene våre…  Men i det hjemmet hadde jeg faktisk ikke klart å leve – jeg hadde endt opp på stadige turer på butikkene for å kjøpe et eller annet som ville ha gjort livet enklere – som igjen gjør det vanskelig i form av overfylte rom.

Nå har jeg delvis klart å ha det enkelt rundt meg. Jeg har pakket ned alt krimskramset som jeg har hatt stående fremme i alle år – uten egentlig å vite hvorfor. Alle de messingtingene som var populært på slutten av 80-tallet – nå har de endelig gått til Fretex. Og de stygge bildene som jeg engang i tiden kjøpte billig – jeg har plukket de ned fra veggen. Og de kommer aldri opp igjen heller!!!

Nei, min styrke ligger nok ikke i det interiørmessige. Dessverre. Men jeg forsøker sånn innimellom. Sånn som her om dagen. Jeg har forstått at bokstaver og tekst er – eller kanskje har vært? – populært. Så da bestilte jeg liksågodt stickers som kunne være med på å synliggjøre hva jeg synes er viktig. Forøvrig kan jeg anbefale TrendyStickers.dk – kjapp, bra og billig. Jeg sendte inn bestillingen sent om kvelden – om morgenen kl 0830 fikk jeg melding om at varene mine var sendt fra fabrikken…

Her er forsøket mitt, iallefall – da får vi se hvor lenge de blir sittende på veggen…