12. september - I do!

Vi hadde snakket om at tårene kom til å strømme. At sminken kom til å renne. For hvem holder seg tørr når bruden er pyntet og løperen ligger klar opp kirkegulvet?

Det tok noen timer. Noen fletter ble fjernet. Andre ble lagt til. Sminke lagt både over og under øynene. Champagne med jordbær drukket. Ikke for mye, bare akkurat passe. Og masse bilder tatt. Forloverne Anita og Marianne. Frisørvenn Linda og sminkevenn Vicky. Og jeg som fotograf. Husholderske. Kokk. Og tilrettelegger. Og vi hadde det kjempeflott!

Men jeg må innrømme det; når Kate på Fiolin, Olav på piano, Marianne på cembalo, Trond-Ove på bass, syth og gitar, Jan Atle på perc og Jan-Ove på gitar satte i gang - da var ikke tårene langt unna. Og inngangsmusikken var Marche pour la cérémonie des Trucs - Jean Baptiste Lully. Spesialarrangert av brudgommen.

Og når Marianne og Mariell sang Santiago - Loreena McKennitt som utgangsmusikk... Folk ville rett og slett ikke gå ut av kirken. Det er utrolig hvor fantastisk en vielse kan bli. Spesielt med en personlig touch. Jeg gråt ikke. Men tårene var ikke langt unna. Ikke langt i det hele tatt.

Og spesielt ikke da bruden kom inn i kirken...