torsdag 29. januar 2009

29. januar 2009 - Vil ikke!

Endelig ferdig offshore etter 14 dager borte fra familien! Det føles lenge - to hele lange helger. To ganger uke - 10 morgenmøter. 14 kveldsmøter. + en drøss med andre møter. Men de er familien min de også. Jobbfamilien. Har fått tak i drøssevis med bilder så jeg skal vise dem frem senere.

Men altså. Jeg er hjemme. Og det er rart med det - jeg vet sånn ca hvordan dagen med ungene vil ende opp. En eller begge vil flippe helt ut. Turi var ok denne gangen. Kan ha noe med at hun brast i gråt da hun så meg. Nei, jeg har det ikke godt inni meg alltid. Og aldeles ikke når jeg ser hvordan de reagerer. Tord var bare smil og lutter glede. Inntil vi kom hjem. Da flippet han ut. Var to milimeter fra å si i fra at skulle han være sånn så reiste jeg ut på plattformen igjen. Skam deg, mamma! Han endte opp på rommet - jeg la han i sengen, men han skulle demonstrere. Så han la seg på gulvet. Med golvteppet oppå seg. Og sovnet...

Jo da, det var godt å komme hjem :-)

Påsken

Det er rart hvor lei en kan bli enkelte ting. Påske-bilder, for eksempel. I 2005-albumet var det julebildene. Det går SÅ tregt, så utrolig vanskelig å få dette ferdig!!! Men jeg skal! Sniker meg til et og annet bilde fra 2009 innimellom. Utrolig mye mer artig å scrappe med bilder som er klare, og der jeg har litt mer å velge blant...

Men det går fremover. Her er intro'en:



Credit: Her

Mine to skatter

Tror ikke disse her trenger noe nærmere introduksjon. Bildene er fra nå i januar - og de er laget etter 10 dagers fravær fra mann og barn...





Credit: Her

Fantasiens land

Danmark er drømmen for familieferier, det er helt sikkert. Men at det er billig er det ikke! Iallefall ikke når vi lever i litt 'sommermodus'. Grilling hver kveld - og det går selvfølgelig ikke an å ha billige nakkekoteletter på grillen... Men det er virkelig tilrettelagt for familier. Masser å finne på, samme sinn og mentalitet som vi nordmenn. Relativt godt vær (selv om akkurat dét er vel ikke akkurat danskenes fortjeneste) - kort sagt, en fin opplevelse.

Jeg ble derfor inspirert til denne layouten. Det går som en farsott i digi-verden dette med å putte unger inn i en fantasi-verden. Så det er aldeles ikke min idé, men selvfølgelig - landskapet her er mitt.



Credit: Her

fredag 23. januar 2009

Tante Marianne og onkel Åsmund

holder sammen selv etter snart 20 års ekteskap og 3 unger! Og de har ikke rukket å bli 40 år enda - selv om det ikke er langt unna at onkel Åsmund blir det!



Kreditt: Artemia fra After5Design og Blooming Sweetheart av Studio Lorie/Kitty Design fra Oscraps/ScrapbookGraphics.

torsdag 22. januar 2009

På vei til Danmark

Sommeren 2006 skulle vi ha familieferie i Danmark, inkl guttene. 4 unger fra 2 til 16 år. 2 voksne. Alle i én bil. Heldigvis hadde vi kjøpt ny bil. Toyota Landcruiser. Et kjøpt som vi ikke hadde tenkt så grundig igjennom - og som jeg ikke var fornøyd med. Men uansett - vi hadde ikke kommet oss til Danmark hadde det ikke vært for at vi hadde Landcruisern akkurat da. Men det var overhodet ikke plass i bilen til alt. Så vi måtte ha med henger! Takke meg til ferie i syden - da tenker en iallefall på pakkingen! Dessverre var dette før tiden jeg begynte å knipse alt og ingenting. Så jeg har ikke oppakningen vår dokumentert. Men den lever videre. I hodet mitt :-)

Vi endte også opp med å kjøpe eik. Eik til trappen og nytt spisebord. Og kjøkkenbord. Eller noe sånt. Og den er tollet inn på riktig måte, sammen med litt sanitær-utstyr. Det ER billigere i Danmark. Iallefall på slike saker.

Ferien? Hvordan den var? Vi reiste sammen med Marianne og Åsmund - bror til Lars-Erik. Og 3 unger. Og det fungerte kjempefint. Hus hadde vi leid oss ved limfjorden - akkurat dét kunne nok ha vært litt bedre. Men vi hadde basseng ikke så langt unna. Og fjorden. Men der ville ikke ungene bade. Men Åsmund jogget. Flott strøk å jobbe i. Marianne også. Men ikke vi - vi liker ikke jogging...

Her er det bilde av ungene i bilen - i ivrig forventning i bilen. DVD og leker redder som alltid mang en kjedelig stund...



Kreditt: Artemia collab @ A5D, Katie Pertiet 'KraftyFrames no 2' @ DD, Syin 'Amy's stitches', 'CalendarStamp' @ Catscrap, Kitty Design and Studio Lorie 'Blooming Sweethearts' @ Oscraps/ScrapbookGraphics, alpha: Danielle 'Tiny Torn Alpha' @ Catscrap, CD Mucksky 'Serendipity' @ Little Dreamer Design

tirsdag 20. januar 2009

Sommeren 2006 - i QP'er...

Ja, jeg har bitt i det sure eplet nå. Jeg har rett og slett nådd veggen ift scrapping. Null idéer. Null motivasjon. Ikke selvtillit whatsoever. Har tagget et par kvelder - måtte jo reinstallere maskinen her for en måned siden. Og mistet da alt av tagging i ACDSee. Så nå er det altså på'an igjen.

Men det er kjedelig! Fryktelig kjedelig. Det tok meg en lunchpause og to kvelder å få ferdig Artemia - mega-collab'en fra A5D. Så jeg gikk over til å benytte QP'ene fra samme kittet til sommer-bildene fra 2006 istedet. QP'ene er rett og slett flotte, så hvorfor ikke? Det viktigste er vel at jeg får scrappet bildene fra 2006? Så njet - jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg tar minste motstands vei. Iallefall ikke så mye dårlig samvittighet...

Her er Hedda og Bendik, Tord og Turi i forskjelllige situasjoner i Danmark, sommeren 2006. Jeg kommer med historien på et senere tidspunkt.











SPOTIFY!

Har du hørt om Spotify? Spotify.com. Musikkbransjens motsvar på piratkopieringen av musikk. Et nettsted med all verdens musikk, klar til direkte avspilling på pc'en. Og kobler du på en forsterker og et par høytalere får en visst et fantastisk anlegg. Musikken kan ikke lastes ned, den streames direkte på maskinen. Men hva gjør vel det? Jeg sitter foran pc'en likevel. Og kan høre akkurat det jeg vil. I bakgrunnen nå surrer 'Mysteriet deg' med Bjørn Eidsvåg. Den flotteste sangen som er laget. Og jeg digger dette! Invitasjonen fant jeg her...

Lykke til!

lørdag 17. januar 2009

Ingen 365-prosjekt?

Jeg vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle ta med kamera offshore nå for i det hele tatt ha sjans til å fullføre 365-prosjektet mitt. Men kom vel frem til at operatørene har annet å gjøre enn å springe rundt med meg hver dag for å måle gass for at jeg skal få ta bilde!!! Men det er spektakulære motiv ute nå - det blåser i bøtter og spann. Bølgene slår mot plattformbeina så det innimellom drønner godt, sjøtoppene er hvitpisket av skum, og det er nesten umulig å høre noe når en går ute.

Spørs om jeg ikke må be med meg sikkerhetsleder Oddvar på tur i morgen - han har både kamera og gassmåler...

Jeg kom over noen fantastiske freebie av noen action her for en stund siden. The Pioneer Woman har en meget populær blog, der fotografering er et av temaene som hun dekker. Og hun har samarbeid med Totally Rad og Michelle Pearson også, så de er tydeligvis en liten gjeng som driver dette gående. Uansett - actionene hennes er virkelig verd å ta en nærmere kikk på! I tillegg har jeg et eller annet sted kommet over en action som gjør at huden får dette fotomodell-preget over seg. Her har jeg forsøkt meg på Turi. Å, jeg glemte å si at jeg kom over en tutorial på hvordan fremheve øynene i photoshop (kort fortalt: burn & dodge). Turi har langt fra denne knall-brune fargen i virkeligheten - selv om øynene hennes er fabelaktige! (ligner farens....).



Credits: Her

fredag 16. januar 2009

Spørsmål til en blogger

I dag opplevde jeg noe artig. Noe helt overraskende. Jeg fikk en mail. I fra en koselig jente som er journaliststudent. Hun hadde kommet over bloggen min! Hvordan i alle dager hun hadde det fatter jeg ikke! Det er vel knapt nok noen andre enn meg selv - samt Brumm sånn av og til - som leser denne! Ikke engang min elskede mann er interessert...

Uansett - hun her hadde iallefall dumpet borti den. Og hadde noen spørsmål til en blogger:

Hva synes du om at reise- og flyselskaper reklamerer med januarsalg på billetter?
Tror du folk vil reise mer på grunn av dette?

Reiser du mer når billettene er så billige?

Både vg.no og Star Tour spådde i 2008 at høye oljepriser, kombinert med finanskrisa ville endre menneskers reisevaner. Og at dette ville igjen føre til færre, men dyrere reiser fra reisebyråene. Foreløpig har jo ikke dette skjedd, men istedet har prisene sunket. Hva tror du den videre utviklingen vil bli? Vil prisene holde seg lave, eller ser du det som en forbigående periode?

Tror du denne prisdumpingen kan føre til at flere vil reise? Og hvilken betydning tror du i såfall dette vil ha for miljøet og de beryktede klimautslippene?

Norwegian annonserte også i en pressemelding at de har hatt salgsrekord allerede første dag av nyttårssalget, derimot melder SAS at de kan merke finanskrisa på synkende trafikk. Hva tror du er årsaken til denne forskjellen på selskapene?


Tihi! Jeg trodde ikke jeg hadde meninger om dette! Visste faktisk ikke en gang at det hadde vært januarsalg på reiser (vi har nemlig fått installert TV'en i dag - etter å ha vært TV-løse i 12 måneder. Og aviser leser jeg ikke - bruker tiden på scrapping i stedet, serru). Men jeg bestemte meg for å forsøke og finne ut av dette. Og gjorde litt søk. Og leste litt. Tenkte litt. Funderte litt. Og fant ut at jeg egentlig hadde mening. Iallefall en slags mening. Så her er svaret som jeg sendte henne i kveld:

Hva jeg synes om reklamekampanjen? Tja, blir vel litt overrasket over at folk bruker penger på reiser nå midt i finanskrisen. Kanskje. Vel, egentlig ikke. Jeg ser vel nå det som jeg hevdet da krisen startet - at dette er mye forårsaket av medias massesuggesjon. Jo da, jeg vet at finansmessig har vi et alvorlig problem verden over. Men ting blir ikke bedre av at den vanlige borgeren skremmes til å skru igjen kranene på sitt private forbruk. Dette fører igjen til mindre omsetning. Som igjen fører til mindre produksjon og salg. Som igjen fører til innskrenkninger og permisjoner. Som igjen fører til reelle konkrete økonomiske problemer for den vanlige borger. Det er nå engang slik at alt nytt er helt nytt for nyhetsleseren. Og vi mennersker vi elsker å la oss skremme. Hvorfor ble det et massehysteri omkring fugleinfluensaen i 2005/2006? Hvorfor ble det så mye saker omkring miljøet og forurensning og tinte isbreer i 2007? Og hvorfor ble det så enormt mye fokus rundt finanskrisen i høst? Jo, fordi massemedia vil ha nyheter som selger. Og negative nyheter selger. Skremselsnyheter selger. Og vi kjøper det villig vekk. Selvfølgelig er det saker som har hold i virkeligheten, men mye av hysteriet kommer pga opphausing. Og fokus. Og ensporet vinkling.

Og dette tror jeg kanskje folk begynner å se nå. At finanskrisen iallefall ikke blir mindre av at alle skrur igjen den private forbrukskranen. Skal hver og en av oss bidra med noe for å redusere denne krisen, så er det kanskje å få de naturlige markedskreftene til å fungere igjen. Og dermed så kan vi tillate oss å kjøpe billetter på januarsalget, tross finanskrisen. På tross av at vi vet at vi bidrar til klimaforverring. På tross av at vi bidrar til at vi ødelegger mye av den kulturen på de stedene vi reiser til.

Selvfølgelig vil dumping av priser medføre at folk reiser mer. Folk er vel ikke dumme! Folk har fortsatt penger. Iallefall så lenge de har jobb. Noen vil miste jobbene pga finanskrisen. Men det har alltid vært noen som ikke har hatt jobber. Og vi mennersker er mestre i å ta innover oss saker - en perioder. For så å distansere oss dersom vi ikke merker konsekvensen direkte. Og så lenge vi selv har en jobb så distanserer vi oss fra at vi kanskje ikke vil ha en jobb om noen måneder. Iallefall dersom ikke det er en overhengende fare her og nå. Vi mennesker har en evne til å flykte fra realitetene - flykte fra de negative tankene, de negative konsekvensene. Jeg bruker å hevde at dette skyldes menneskenes evne til å overleve. Det er faktisk grunnen til at menneskene i det hele tatt har overlevet som rase. Vi skiller ut de ubehagelige tingene, de ubehagelige realitetene. Og lever videre på en sky av illusjon. Drømmer. Kanskje også virkeligehet. For det er ikke sikkert at alt det som står i media er rett heller?

Hvor var jeg? Jo. Billigreiser. Personlig reiser jeg ikke mere nå. Men det har andre årsaker enn billigreiser og klimakrise. Jeg har små unger. Jeg har nytt hus. Jeg har aldri hatt så stor gjeld som nå. Jeg er påvirket av renten som spratt i været - og er mer interessert i å nedbetale gjeld enn å spise sushi i Japan, gå på musikal i London eller ligge på en strand i Thailand. Selv om jeg gjerne skulle ha gjort det også. På tross av klimapåvirkning og kulturødeleggelse. Men akkurat nå passer det ikke. På tross av billige billetter. På tross av eksotiske reisemål. Det er hjemme jeg trives best, uansett. Dessuten er jeg relativ dyktig i å lage thai-mat. Og bilder tar jeg like lett av ungene på en tur i den lokale skogen som på et badeland i Spania.

Vil billettene forholde seg billige? Tja. Jeg er veldig overrasket over at oljeprisen har falt så mye som den har. Siden jeg selv jobber i oljebransjen har jeg fulgt litt med på argumentene for at oljebehovet vil øke i fremtiden. Og det er ingen ting som er kommet av ny teknologi som vil medføre at behov for olje reduseres. Det er ingen ting som har skjedd som tilsier at amerikanerne slutter å kjøre rundt i feite biler og at kineserne faktisk ønsker å kjøpe bil. Eller moped. Eller at den tredje verden faktisk ønsker å komme litt nærmere den vestlige verden i levestandard. Derfor vil behovet for olje stadig være til stedet - og økende. Så det priskuttet vi har sett nå på reiser (som har medvirkende årsak i reduserende oljepris) vil ikke vare. Det er jeg 100 % sikker på. Og jeg er sikker på at om ikke så alt for mange år så vil en flyreiser selv til Oslo fra Bergen være så dyr at selv ikke vi i StatoilHydro får lov til å reiser med fly. Uten at det er strengt tatt nødvendig. Oljeprisen vil stige drastisk. Og klimaet gjør at vi ikke våger. Hvorfor er det for eksempel 16°C i Thailand nå i dag kl. 0900, mot normalt 25-30°C? De fryser rævskiten av seg! Og det snødde på - hvor var det? Kanariøyene? Det har iallefall vært hinsides kaldt flere steder som normalt ikke ser de temperaturene. Og her i Norge har nord-Norge hatt varmerekorder. Nei, selv om vi ønsker å stikke hodet i sanden og late som om alt er som før, så må vi nok med tid og stunder ta fatt i realitetene og innse at klimaet gjør at vi må forandre vanene våre. Deriblant også reisevanene.

Det siste. Forskjellen mellom Norwegian og SAS. Her har jeg faktisk ikke den minste peiling. Dersom det er fakta de kommer med.

torsdag 15. januar 2009

0114 - Ivrige hender

Lars-Erik måtte innom ToysRus i dag. Ikke det han synes er mest artig, men siden jeg skal på jobb i havet igjen, så er det greiest å gjøre ferdig alle slike saker så raskt som mulig. Egentlig er Lars-Erik en stor gutt. Veldig stor gutt. Det har jeg hevdet helt siden jeg traff han. Og leker trigger han. Spesielt slike som han digger selv. Spill er en av de lekene. Og han er jo ikke akkurat ukjent med å spille. Dataspill. Men før var det brettspill. Både den gang og nå er det strategi-spill som er første prioritet. Og artigst. Mest utfordrende. Der får han testet seg selv som strateg. Med vekslende hell, kan det virke som. Iallefall når det gjelder de typiske dataspillene - husker ikke navnene engang, jeg.

Men iallefall, sjakk har han også spilt. Masse. Sammen med svigerfar. Og jeg tror nok at de 4 brødrene og svigers var rimelig gode i sjakk. De er strategisk dyktige alle sammen - ihuga dataspillere og likandes karar!

Dette har ikke jeg sansen for. Verken dataspill eller sjakk. Jeg er vel en typisk jente der. 97 % av sjakkspillerne er visst mannfolk/gutter. Hvorfor det er slikt har jeg ikke funnet svaret på. Men jeg har mine mistanker - men de egner seg egentlig ikke på trykk. Kan jo ødelegge noe av imaget mitt... Turi er kanske litt atypisk jente der. Hun elsker sjakk. Spiller sjakk hele tiden på SFO. Med de større guttene. Hvorvidt hun egentlig har skjønt spillet er heller usikkert. Men uansett, hun viser interesse. Så da for pappaen ut for å kjøpe sjakkspill til henne. En stor guttunge. Til ei stor jente. Og det var en liten gutt som også ble ivrig...Alle, bortsett fra mamma. For hun liker ikke sjakk...

Mine to gutter

Jeg laget for en stund siden en LO med bildet under - men brukte mosaikk, slik at det er litt vanskelig å få fram hva bildet egentlig er. Jeg kom tilfeldigvis over det i kveld, bildet altså, og ble sittende helt i staver å se på det. Er de ikke fantastiske? Guttene mine! Jeg har akkurat kommet ut på jobb, og må innrømme at det ikke er helt lett å være langt hjemmefra alltid. Og nå savner jeg dem alle sammen!!! En hel masse. ...snufs...

tirsdag 13. januar 2009

0113 - Lekser

Turi har vært klar for skolestart i laaaaang lang tid, og høsten 2008 har gått riktig så godt. Hun tilpasset seg raskt til en skolehverdag - til og med å stå tidlig opp går bra.

Toppen av lykken var da Siren begynte å sende med dem lekser hjem! Vet ikke riktig hva som trigger så veldig med lekselesing, men det har vel noe med at dette er det de store barna som gjør. Samt at dersom leksene gjøres med ekstra flid, er det mulighet for en liten ekstra påskjønning i form av et smilefjes i boken, eller klistremerke, eller til og med ekstralekse!

Her er du i dyp konstentrasjon med leksene. I dag er det tallet 9 som skal både læres så skrives, mengdebegrepet skal inn, og fargeleggingen skal gjøres. Og når leksen er gjort har du skjønt at det er fritt frem for andre aktiviteter resten av uken!

Naturally you


Ikke noe spesiell historie bak dette bildet, annet enn at jeg må ha verdens vakreste datter :-). Fra påsken 2006.

Credits: Her

mandag 12. januar 2009

0112 - Nytt kjøkkenbord

Egentlig så har jeg dårlig samvittighet nå. Veldig dårlig. Jeg har kjøpt meg nytt kjøkkenbord. Og 8 stoler. I eik. Og hadde det enda vært på salg. Men nei da. Salget gjaldt de stolene jeg IKKE ville ha. Men de var dyrere også...

Og jeg har jo kjøkkenbord. Riktignok er det, hm, nå må jeg telle etter... over 30 år? Og stolene som hører til eksisterer ikke lenger. Nå har vi to sett stoler til. Og noen av dem holder på å dette fra hverandre. Men bordet er brukbart fortsatt. Og i eik. Så jeg burde egentlig ikke kjøpt nytt. Men nå er det gjort. Og jeg er kjempefornøyd med det nye. Men kom ikke å tro at det bare var å kjøpe nytt, bære det inn og ta det i bruk! Etter at Leo har slitt seg opp utetrappene med bordet - aner ikke hvor tungt det var, men tungt nok til at det aldeles ikke skal bæres av én - så må vi sette alt sammen. Bordet er greit nok. Men det følger også med 8 stoler. Som alle er flatpakket. Og heretter skal jeg ikke klage på IKEA - de har iallefall tenkt igjennom hvordan møbler skal lettest mulig monteres sammen. Og de har patenter som fungerer. Og bruksanvisning som er forståelig!

Jeg har slitt! Har brukt over halvannen time i dag på 1 - èn - stol!!! Og enda gjorde jeg det galt - skruen som fester det ene bene (selvfølgelig frambenet) dro jeg for hardt til slik at treet på utsiden av foten sprakk. Men nå har jeg funnet det ut. Og nå skal jeg sette i gang med 7 stoler til.

Men så må alt sammen oljes...

søndag 11. januar 2009

0111 - Lavvotur i Bakkane

Anne Mathilde har fått lavvo i bursdagsgave. Anne Mathilde er 6 år gammel. Jeg beundrer foreldrene som tenker så langt at 'så flott det hadde vært om jenta vår hadde hatt en lavvo - det kunne jo føre til at vi brukte den!'. Og i dag ble vi bedt med. I regn og skikkelig blåst. Jeg trodde Eivind og Helene hadde flippet ut, jeg - men altså, lavvotur ut til Bakkane. Med pannekakerøre, pølser og nyinnkjøpt sånn teltbålbrennesak. Den dyreste hullete blikkboksen som er laget, som Eivind sa. Men den funket! Lavvoen ble varm på kort tid, den. Med medbrakt tørr ved. Alt i en trillebåre. Heldigvis er det ikke langt å gå fra huset til Anne Mathilde og til Bakkane, men det hadde ikke gjort noe da vi trillet alt. Og lavvoen var satt opp på forhånd. Av Eivind. Som så for seg hvordan tilstanden ville være med Helene som stod ute i regnet og ventet på at lavvoen skulle komme på plass. Nora og Anne Mathilde i trillebåren sammen med alt annet av utstyret. Og alle vi andre, i øsende regnvær...

Det ble en veldig vellykket tur. Ungene oppførte seg bra. De spiste. Og spiste. Og spiste litt til. Da pølsegrillingen endelig kom til oss voksne var bålet slukket og glørne borte. Typisk. Men kald pølse smaker også godt. Dessuten sparte Eivind en pannekake til oss damene. Oss voksne, altså. Med sukker. Og kakao etter Brumm's oppskrift. Som alltid smaker godt.

Men lavvo i liten kuling (eller hva nå det blåste) kan være en nervepirrende opplevelse. Tord holdt tidvis hendene for ørene og sa med skjelven stemme at 'eg vil hem' når det blåste som verst. Men vi var og sjekket - lavvoen stod godt. Og det så verre ut fra innsiden enn fra utsiden. Og jeg var hele tiden i beredskap til å gripe fatt i teltstangen med teltbålbrennesaken dersom vinden skulle få for godt tak.

Nå gjenstår det bare å tørke ørten kvadratmeter med teltduk. Heldigvis har vi et godt og varmt verksted som kan gjøre jobben - så slipper Helene og Eivind å ha badet sitt okkupert de neste to døgnene!

lørdag 10. januar 2009

10. januar 2009 - Du grønne glitrende tre

Juletrefest. 10 januar. Det burde vært forbudt! Julen er kastet ut for 4 dager siden. Julekakene står fortsatt på hyllen. Nesten urørt. Og julegavene er på vei til å bli, eller har blitt,kjedelige.

Da er det juletrefest. Sånn er det hvert år. Og sånn må det kanskje være? Før jul har jo ingen tid. Eller anledning. Og rett etter jul... Den første var forrige helg, men da var jo jeg hos mormor. Så dermed ble det i dag. 10 dager etter nyttårsaften. Ja, ja. Julen varer jo helt til påske.

Så vi (dvs ikke min bedre halvdel, jeg gadd ikke engang spørre han om han ville være med)reiste avgårde til Fyllingsdalen Nye Teater der velferden offshore hadde organisert. Og det var bra! Jeg var en smule skeptisk - lurte et øyeblikk om hele juletrefesten skulle være en teaterforestilling. Greit det, men da må det hete noe annet enn juletrefest.

Arrangementet inneholdt alt det en juletrefest skal inneholde. Mottagelse av utkledde barn. Konfransier. Pølser og julebrus til barna. Kaffe og snitter til de voksne. Godtepose til de håpefulle. Lek. Og underholdning! Det var kanskje det beste. Teateret spilte en scene fra Reisen til julestjernen (og jeg som ikke visste at dette gikk før jul!!! - reminder til neste jul!), akkurat da Sonja treffer nissene og ber de om å føre henne til julestjernen. Fyllingsdalen teater hadde laget en egen vri her - de tre røverne fra Kardemommeby (som vi så på for noen måneder siden), kom plutselig inn på scenen for å røve julegaver! Til skrekk-blandet fryd for de aller minste, og høylydt latter fra de voksne (og jeg lo vel høyest av alle - synes dette var en aldeles fantastisk vri og en flott måte å få inn litt moral på). Det endte nemlig med at julenissen GA gave til røverne, for alle som var snille fikk jo gaver!

Og selvfølgelig; gang rundt juletreet. Normalt skulle jeg vært med på dette, men nå hadde jeg mere lyst på å ta bilder. Så dagens bilde er fra en av de mange sangene som de fremførte. Mine to i innerste sirkel, helt alene med mange ukjente...

Her er forøvrig en del andre bilder fra kveldens aktivitet:











9. januar 2009


En ting er like sikkert som at jeg pusser tennene og sminker meg hver morgen; et krus hjemmelaget kaffe latte! Jeg har alltid vært en stor elsker av espresso, lenge før det kom til Norge. Og jeg er ikke sikker på når jeg første gang smakte kaffe latte; men jeg vet iallefall at det ikke var mange stedene du kunne få dette i Bergen. Dersom det var noen.

Så giftet Lars-Erik og jeg oss. Og da fikk vi espresso-maskin! Historien bak den med min svoger, som har siving-grad i elektronikk, samt en doktorgrad - riktignok ikke i elektronikk..., og som fikk tak i en lekker sak i fra Starbucks. I Amerika. Og var kjempehappy for å gi oss en slik flott gave. Helt til jeg forsiktig nevnte om ikke det var slik at Amerika gikk på 110 V... Jeg vet at hele denne historien ikke vekker særlig lystige minner om min perfekte svoger (*LOL*) men jeg synes den er så god! Selvfølgelig klarte han å komme i mål ved hjelp av en kollega som tilfeldigvis var i Amerika og som kjøpte med seg en konverter. Fra 110 V til 220 V. Og omvendt, dersom vi trenger det en dag. Det kan jo hende at vi får bruk for det også? At kaffe-maskinen tilslutt ble like dyr som om de hadde kjøpt den i Norge er vel antageligvis resultatet. MEN; jeg har hver eneste dag siden våren 2000 nydt en fantastisk god kopp latte. Eller cappucino. Eller Americano. Eller espresso.

Det har faktisk gått så langt at jeg heller vil ha min egen latte fremfor en kaffe-shop sin. De bruker nemlig helmelk. Jeg vil ha lettmelk. Og en halv teskje brunt sukker. Leo er blitt spesialist i å helle espressoen oppi den ferdigsteamede melken slik at de ikke blandes. Men kommer i to separate deler. Jeg må huske å ta bilde av kaffeen neste gang han lager den til meg.

Men nå holder maskinen min på å svikte. Etter snart 9 års bruk, og i gjennomsnitt 2 kaffe latter daglig. Det blir over 6500 latter, det! Kanskje det ikke er så rart at delene holder på å bli utslitt?

Men hva gjør jeg da?!?!?!

8. januar 2009

Etter at vi flyttet inn i nytt hus har ungene funnet en ny favoritt leke; gjemsel. Nå har de jo fått litt mer areal å utfolde seg på, samt at jeg ikke ber de om å leke et annet sted. Som regel har de lagt begrensningene at leken skal foregå her i 1. etasjen - kjelleren er jo nesten ikke levelig enda. Mange flotte gjemmesteder synes jeg, men tror de synes det er litt skummelt å gjemme seg i mørket, blant 100 pappesker, 500 m kabler og 40 gipsplater. Blant annet. Så da blir det her i etasjen. Og det er helt greit. Jeg flirer for meg selv når jeg observerer dem. Turi skjønner leken nå, så hun går inn for å finne et sted som gjemmer HELE kroppen. Imidlertid er hun rimelig rask når hun står til å rope 'si et lite pip'...

Tord derimot. Han har ikke skjønt hensikten what-so-ever. Annet at dette er gøyt! Og 'gjemmer' seg likegodt under en stol som oppå en stol. Og 'sier et pip' lenge før han blir bedt om det. Olve og Turi har gjort utallige forsøk på å forklare han reglene, men så langt så leker han med sine egne. Og trives godt med det.

Men her i dag overrasket han. Jeg hadde en tom pappeske som stod på stuen, og oppi den krabbet han. Lukket tilogmed lokket etter seg. Den lille kroppen ble helt skjult, og det var klin umulig å se hva som var oppi. Hadde det ikke vært for hånden som han stakk ut....

fredag 9. januar 2009

Jenter kan også!

Selvfølgelig! Jenter kan også. Alt det gutta klarer. Nesten iallefall. Ikke alltid det er hensiktsmessig å kunne alt. Dekkskifte for eksemepl, det er greit å få gubben til å ta den jobben. 2 ganger i året. Eller vedanskaffelse. Sage ned, dra inn, kviste og dele opp, kløyve, hogge. Deretter lø det opp for tørking. Ta det inn i garasjen. Bære det inn. Som sagt, enkelte saker er det ok at vi 'ikke klarer'.

Av og til lurer jeg imidlertid på om det også gjelder andre veien. Husarbeid. Barnepass og oppdragelse. Matinnkjøp. Huske på bursdager til gamletanten, og baking av julekake til svigermor. Morsdag. Nei, det er nok ikke helt likestilling enda. Men ønsker vi egentlig det?

Uansett, min lille snuppe har nok et gen i seg som sier at hun kan alt like god som broren - selv om hun her egentlig hadde mer lyst til å se på filmen om Askepott :-)



Credits: Vinnie Pearce 'Bucket full of sunshine' @ Catscrap

Uke 1 2009

Jeg bestemte med for å samle opp de daglige bildene i en ukes-LO. Har nemlig ikke helt funnet ut hvordan jeg skal få presentert alle bildene, og LO'ene som jeg etterhvert vil lage. Og scrappe-verden flyter over av mer eller mindre gode ideer på hva og hvordan dette kan gjøres. Så da jeg kom over et nytt produkt som Kristen Rice solgte (template selvfølgelig *LOL*), da innså jeg at dette var sannsynligvis tingen. Og så får jeg dårlig samvittighet - og det vises til hele verden og for all ettertid - dersom jeg hopper over en dag... (har noen bilder i back-up, hysj!).

Så da ble den sånn:



Credit: Her

torsdag 8. januar 2009

7. januar 2009 - Forstøver



Helt siden du var født har vi lurt på om du har mer eller mindre snev av astma. Jeg visste ikke at det skulle være så vanskelig å få fastslått hvorvidt dette er tilfelle, men så langt har iallefall ikke legene konkludert med verken det ene eller det andre. Når sant skal sies så er du som regel lite plaget - bortsett fra når du blir forkjølet. Noe du er relativt ofte... Og med hoste og sliming så følger oppkast. Det er det verste, og det er grunnen til at vi da velger å kjøre deg på astma-medisin. Du trenger hvert gram du kan få i deg!

onsdag 7. januar 2009

06. januar 2009 - Pepperkakehusknuising

Selv om jeg allerede har et bilde fra 6. januar, må jeg bare ta med dette. Har nemlig mål om at dette skal bli en tradisjon. Bildet ble ikke noe særlig - jeg måtte gripe kameraet raskt før huset var knust.... :-)

Boogie Woogie

Først tar vi høyre foten frem. Så tar vi høyre foten bak. Så tar vi høyre foten frem, og rister litt på den. Vi danser boogie woogie og snur oss litt omkring. Og så er det på’n igjen!

Eva, Øyvinds mamma, hadde påtatt seg ansvaret for 5-åringenes trimgruppe, og hadde høsten gjennom lært ungene å stå på et ben og vifte med rumpen. Trimavslutningen ble en suksess, selv om vi i siste øyeblikk måtte gå på lokaljakt da besteforeldrene hadde overtatt gymsalen!



Credits:
Template: Cindy Schneider 'Scrap Snap 3' @ PepperMint Design
Vinnie pearce: 'The Tea Party', 'Woodland Girls' @ Catscrap
CD Milsky 'Serendipity Alpha' @ LDD
Syrin 'Stitchin' it up' @ Catscrap

6. januar 2009 - Hverdagsliv

Hverdagsliv.
En god cafe latte. Eller cafe mocca. Gjerne dobbel. Ikke nødvendigvis en kaka, men du og du så godt det er når en innimellom innvilger seg noe slikt. Berlinerbolle. Smultring. Med tutti-frutti strø. Café-besøk. Denne gangen hos baker Hansen i Ringebu. Mamma, Turi og mammas kusine Tone. Så utrolig deilig å ta seg en dag fri. Gjøre noe som ikke alle andre gjør. Mandagstreff på kafeen? Med kylling-ciabatta? Noe så utrolig herlig. Noe så utrolig hverdagslig?

Kaisa er fetter Rune og Mariannes nyanskaffede kjeledegge. Turis favoritt. Og aldeles ikke hverdagslig!




Credit:
LivE 'SSunFun' @ Spraground (freebie)
Template from Jessica Sprague @ Spraground

tirsdag 6. januar 2009

5. januar 2009 - Stolen din

Stolen din er så tom, momo. For andre gang på 5 uker er du sendt på sykehus. Prolaps. Isjias. Rosen. Muskelbrist. Vi går her og venter, momo. Og håper at du igjen skal ta plass i stolen.



Credit: Her

4. januar 2009 - Akkurat som i gamle dager

Hva er dette, sa du, da du så sparken hos momo. Født og oppvokst i Bergen medfører selvfølgelig en minimal sjanse for å få brukt dette flotte vinterutstyret. Etter å ha studert sparken et øyeblikk, dro du kjensel på den fra barne-TV. Og så kom det:

Dette er jo AKKURAT SOM I GAMLE DAGER.




Credits: Her

3. januar 2009 - Karbonader

Hjemmelagede karbonader. Med gul karbonadeform. Riktignok er den rød i minnene, men det kan hende at den er byttet ut med en gul i årene som har gått. Eller så har minnene mine sviktet. Jeg tror selvfølgelig mest på den første forklaringen. Og jeg har vært med på å lage hundrevis av karbonader. Kanskje tusenvis. Hvorfor? For at middagen i hverdagen skulle være enkel. Lett å ta opp fra fryseren. Når en ikke hadde andre idéer for hva middagen skulle være. Karbonader med brun saus og poteter. Karbonader med stekt egg på. Karbonader med potetlefse. Dette var absolutt favoritten, og var noe som ble brukt som belønning. I de senere år har jeg forsøkt med karbonader som hamburger. Og det fungerer helt ypperlig.

Men med årene så har også antall hjemmelagede karbonader minket. Jeg flyttet hjemmefra, mens mormor fortsatte å lage hjemmelagede karbonader. Ofte fikk jeg både en og to pakker da jeg var på besøk. O salighet! Og det var alltid flere pakker med hjemmelaget potetlefse med også. Jeg har flere ganger tenkt på at dette kan jeg da gjøre selv også. Lage karbonader. Fryse de ned. For lettvinthetens skyld. Men så har jeg ikke form. Verken rød eller gul. Og deigen har vi alltid kjøpt hos den lokale slakteren i mormors bygd. Og slik deig finnes det ikke maken til noe sted. Tror jeg. Så dermed ble det med tanken. Synd. Virkelig synd. De er mye bedre enn Gildes karbonader. Og mye tynnere. Og smaker mye mer hjemmelaget.

Nå har jeg gjenoppfrisket minnet om de hjemmelagede karbonadene. Igjen hos mormor. Som nå har fått prolaps i ryggen. Og rosen (som da er en eller annen form for betennelse – fryktelig vondt, i følge mormor). Så jeg har troppet opp hos henne. Sammen med Turi. Ikke for å lage karbonader, men vi gjorde det likevel. 69 stykker. Deigen er fortsatt kjøpt hos den lokale slakteren, selv om det nå er Annie fra Danmark som driver slakteriet (eller er det pølsemakeri?), og ikke Jan Haug, slik som i gamle dager.

Og de ble gode! Kanskje jeg skal begynne å lure på å lage hjemmelagede karbonader igjen? Jeg tror det, virkelig!


2. januar 2009 - Fly, baby, fly!

Fra reisen til Gudbrandsdalen for å besøke min mormor, Turis oldemor. Hun er et imponernede menneske, 90 år fyller hun i april. Men dessverre er hun benskjør, og har i mange år slitt med en dårlig rygg. For et par måneder siden datt hun hjemme, og fikk da prolaps i ryggen. Selv om hun nå er dårlig hadde hun likevel flaks - kunne raskt endt opp med lårhalsbrudd, og det har vel vært verre å komme seg opp fra.

Uansett, Turi og jeg tok en tur over til Gudbrandsdalen rett etter nyttår. Her er det første bildet fra turen; og inngår samtidig i photo-almost-each-day:



Journaling:
Pappaen din har vært fallskjermhopper. Men det var heldigvis lenge før min tid. Det var i mine egoistiske dager, sier han. Og det skjønner jeg. Hvordan kan noen sitte på bakken og vente på at en skal komme helskinnet ned fra et fly – i løse luften, kun med et stykke tøy og noen taustumper å stole på?

Du vil ikke begynne med noe sånn, tror jeg. Men jeg fikk meg en liten betenkning i dag. Fly, baby, fly - du så ut til å ville ta hoppet med en gang. Med skrekkblandet fryd i ansiktet, hendene godt plantet i vinduskanten, men klar, å, så klar til å hoppe ut. Ut i løse luften. Ut i det fri. Uten fallskjerm. Uten tøystykke og taustumper. Men heldigvis bare 1 meter ned på bakken…

Vi skulle ut og fly. Jentetur, sa du. Det er det hver gang du og jeg gjør noe som kun er for oss to. En tur på butikken. En tur til byen. Og altså nå, en flytur til Oslo. Bare du og jeg. Selv om du er blitt stor, så er du likevel ikke større enn at du elsker lekeflyene på flyplassen. Fly, baby, fly!

...men bli hos mammaen din litt til, vær så snill...

fredag 2. januar 2009

01. januar 2009 - Vent på meg!

På tur på Fanafjell. Jeg har kjempedårlig samvittighet over at vi ikke gjør noe mer med ungene. Tar de med ut på tur, for eksempel. Neeeeei - ikke nå! fikk jeg til svar i dag. Kanskje jeg ikke burde få så dårlig samvittighet likevel? Kanskje de også synes det er ok å bare sitte inne, leke med de nye lekene, se på film, hjelpe pappa i snekkerverkstedet... Men så var det jeg, da. Jeg hadde kanskje behov for en tur ut? Solen skinte. Rikignok ikke på oss. Vi ligger jo i skyggesiden. Solen kommer ikke før uti februar en gang. Men rett borti det andre feltet. Opp på fjellet. På fjorden. På Lysøen. Alle steder skinte solen. Bare ikke her. Og da måtte jeg bare ut. Kunne jo gått en tur alene? Det tenkte jeg ikke på. Hadde jeg bestemt meg for at ungene skulle ut på tur, så skal de jammen dét! Hvem har sagt at de har en bestemt mamma?

Så vi endte opp på Fanafjell. Akkurat passe tur for små ben og daff mamma. Men det var kaldt! Og som sagt klart. Alt for lite klær på. Selvfølgelig. Og uten votter. Jeg skulle jo ta bilder. Så da kunne jeg jo ikke ha votter? Endte opp med å ta Tord i den ene hånden, og votten hans fra den hånden på min egen. Skjønner? Så ego mamma har han :-)

Turen gikk bra, den. Riktignok var det glatt. Og sverdet fikk ikke være med. Kaptein Sabeltann-sverdet. Det hadde vi en litt hard diskusjon på oppi lia. Vi møtte nemlig en liten sjørøver. Med sverd. Ikke mindre enn to sverd! Og da slapp jeg opp for argumenter. Og fikk en sur gutt et par minutters tid... Har måttet love i kveld at neste gang vi skal oppå Fanafjell så skal han få ha med sverdet sitt. Æresord!

Og dagens bilde forteller litt om yngstemannens følelser sånn på veien ned. Glatt. Sliten. Sur fordi sverdet lå igjen hjemme. Og for at storesøster med de lange beina bare stakk avgårde. At mamma gikk bak betydde ikke noe...

torsdag 1. januar 2009

Photo-almost-each-day 2009

Da forsøker jeg et nytt prosjekt - Photo-almost-each-day 2009. Et bilde om dagen, forhåpentligvis 365 dager fremover. Dømt til å mislykkes? Er nok litt enig der, ja - men hadde det ikke vært flott med en dokumentasjon på hva dagene brukes til? Hva livet vårt fylles med? De helt dagligdagse tingene? Så jeg gjør et forsøk... Kanskje bruker jeg noen av bildene på LO'er, kanskje går de rett i recycle bin. Etter hvert. Jeg får se...