14. september - Rusten

Det er rart hvor rusten en føler seg innimellom. Akkurat som om alderen plutselig begynner å gjøre seg gjeldende. Som om alt begynner å knirke. Rett og slett trenger smurning? Hva er det som olje til maskineriet? Som gjør at man ikke ruster opp? Som bidrar med vedlikehold? Både for kropp og sjel. Sinn og skinn.

Jeg vet noe hva som gjelder for meg. En filmkveld i sofakroken med min kjære. Stearinlys og sushi. En flaske god rødvin. En liten pratestund om kjærlighet med Turi. En knusende kos av Tord. En time eller to med kameraet. En telefon med en god venninne. Små gleder som forebygger rust.

I morgen skal jeg på noe annet. En annen del av livet. Jobb. Hva forebygger mot å gå tom der. Fortsatt bidra. Og helst bli bedre. Som leder. Som medmenneske. 4 dager. Med totalt ukjente folk. Som kommer fra alle deler av selskapet. Men med et mål for øye - hvordan unngå rustangrep. Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg. Eller gruer meg.



Og en takk og god klem til Anne - som gjennom sine bilder har lært meg at rust faktisk kan være flott!