På vei til Danmark

Sommeren 2006 skulle vi ha familieferie i Danmark, inkl guttene. 4 unger fra 2 til 16 år. 2 voksne. Alle i én bil. Heldigvis hadde vi kjøpt ny bil. Toyota Landcruiser. Et kjøpt som vi ikke hadde tenkt så grundig igjennom - og som jeg ikke var fornøyd med. Men uansett - vi hadde ikke kommet oss til Danmark hadde det ikke vært for at vi hadde Landcruisern akkurat da. Men det var overhodet ikke plass i bilen til alt. Så vi måtte ha med henger! Takke meg til ferie i syden - da tenker en iallefall på pakkingen! Dessverre var dette før tiden jeg begynte å knipse alt og ingenting. Så jeg har ikke oppakningen vår dokumentert. Men den lever videre. I hodet mitt :-)

Vi endte også opp med å kjøpe eik. Eik til trappen og nytt spisebord. Og kjøkkenbord. Eller noe sånt. Og den er tollet inn på riktig måte, sammen med litt sanitær-utstyr. Det ER billigere i Danmark. Iallefall på slike saker.

Ferien? Hvordan den var? Vi reiste sammen med Marianne og Åsmund - bror til Lars-Erik. Og 3 unger. Og det fungerte kjempefint. Hus hadde vi leid oss ved limfjorden - akkurat dét kunne nok ha vært litt bedre. Men vi hadde basseng ikke så langt unna. Og fjorden. Men der ville ikke ungene bade. Men Åsmund jogget. Flott strøk å jobbe i. Marianne også. Men ikke vi - vi liker ikke jogging...

Her er det bilde av ungene i bilen - i ivrig forventning i bilen. DVD og leker redder som alltid mang en kjedelig stund...



Kreditt: Artemia collab @ A5D, Katie Pertiet 'KraftyFrames no 2' @ DD, Syin 'Amy's stitches', 'CalendarStamp' @ Catscrap, Kitty Design and Studio Lorie 'Blooming Sweethearts' @ Oscraps/ScrapbookGraphics, alpha: Danielle 'Tiny Torn Alpha' @ Catscrap, CD Mucksky 'Serendipity' @ Little Dreamer Design

0113 - Lekser

Turi har vært klar for skolestart i laaaaang lang tid, og høsten 2008 har gått riktig så godt. Hun tilpasset seg raskt til en skolehverdag - til og med å stå tidlig opp går bra.

Toppen av lykken var da Siren begynte å sende med dem lekser hjem! Vet ikke riktig hva som trigger så veldig med lekselesing, men det har vel noe med at dette er det de store barna som gjør. Samt at dersom leksene gjøres med ekstra flid, er det mulighet for en liten ekstra påskjønning i form av et smilefjes i boken, eller klistremerke, eller til og med ekstralekse!

Her er du i dyp konstentrasjon med leksene. I dag er det tallet 9 som skal både læres så skrives, mengdebegrepet skal inn, og fargeleggingen skal gjøres. Og når leksen er gjort har du skjønt at det er fritt frem for andre aktiviteter resten av uken!

5. januar 2009 - Stolen din

Stolen din er så tom, momo. For andre gang på 5 uker er du sendt på sykehus. Prolaps. Isjias. Rosen. Muskelbrist. Vi går her og venter, momo. Og håper at du igjen skal ta plass i stolen.



Credit: Her

4. januar 2009 - Akkurat som i gamle dager

Hva er dette, sa du, da du så sparken hos momo. Født og oppvokst i Bergen medfører selvfølgelig en minimal sjanse for å få brukt dette flotte vinterutstyret. Etter å ha studert sparken et øyeblikk, dro du kjensel på den fra barne-TV. Og så kom det:

Dette er jo AKKURAT SOM I GAMLE DAGER.



Credits: Her

3. januar 2009 - Karbonader

Hjemmelagede karbonader. Med gul karbonadeform. Riktignok er den rød i minnene, men det kan hende at den er byttet ut med en gul i årene som har gått. Eller så har minnene mine sviktet. Jeg tror selvfølgelig mest på den første forklaringen. Og jeg har vært med på å lage hundrevis av karbonader. Kanskje tusenvis. Hvorfor? For at middagen i hverdagen skulle være enkel. Lett å ta opp fra fryseren. Når en ikke hadde andre idéer for hva middagen skulle være. Karbonader med brun saus og poteter. Karbonader med stekt egg på. Karbonader med potetlefse. Dette var absolutt favoritten, og var noe som ble brukt som belønning. I de senere år har jeg forsøkt med karbonader som hamburger. Og det fungerer helt ypperlig.

Men med årene så har også antall hjemmelagede karbonader minket. Jeg flyttet hjemmefra, mens mormor fortsatte å lage hjemmelagede karbonader. Ofte fikk jeg både en og to pakker da jeg var på besøk. O salighet! Og det var alltid flere pakker med hjemmelaget potetlefse med også. Jeg har flere ganger tenkt på at dette kan jeg da gjøre selv også. Lage karbonader. Fryse de ned. For lettvinthetens skyld. Men så har jeg ikke form. Verken rød eller gul. Og deigen har vi alltid kjøpt hos den lokale slakteren i mormors bygd. Og slik deig finnes det ikke maken til noe sted. Tror jeg. Så dermed ble det med tanken. Synd. Virkelig synd. De er mye bedre enn Gildes karbonader. Og mye tynnere. Og smaker mye mer hjemmelaget.

Nå har jeg gjenoppfrisket minnet om de hjemmelagede karbonadene. Igjen hos mormor. Som nå har fått prolaps i ryggen. Og rosen (som da er en eller annen form for betennelse – fryktelig vondt, i følge mormor). Så jeg har troppet opp hos henne. Sammen med Turi. Ikke for å lage karbonader, men vi gjorde det likevel. 69 stykker. Deigen er fortsatt kjøpt hos den lokale slakteren, selv om det nå er Annie fra Danmark som driver slakteriet (eller er det pølsemakeri?), og ikke Jan Haug, slik som i gamle dager.

Og de ble gode! Kanskje jeg skal begynne å lure på å lage hjemmelagede karbonader igjen? Jeg tror det, virkelig!