Jeg har fått en del spørsmål om hva det er jeg lager med bildene mine, hvordan jeg lager dem, om jeg lager fotobok etc. Så da tar jeg like gjerne en kort gjennomgang med hva jeg har tenkt å gjøre med noen av mine tusenvis av bilder. For som jeg har sagt tidligere - jeg har enorme mengder med bilder etter hvert. Bilder som jeg må gjøre noe mer med enn å legge dem på harddisken og kun ta ut på skjermvisning sånn en gang i blant. Jeg synes det er fantastisk å bla i en bok - har du forsøkt å lese en bruksanvisning på skjerm? Helt pyton!
Og sånn synes jeg det er med bilder også. Jeg elsker å kikke gjennom diverse blogger, lese om hva folk er opptatt av, kikke på fantastiske bilder. Men for mine egne minner - jeg må ha noe håndfast. Iallefall sluttproduktet. Og jeg kan liksom ikke se for meg min 90 års gamle mormor lese om oldebarna på en laptop...
Så - jeg lager altså album-sider. Som jeg etterhvert skal overføre til FotoKnudsen sin fotoalbum. Eller Eurofoto. Eller de som jeg finner ut er best - og gunstigst på tidspunktet for utprint.
Det finnes mange typer fotobøker å få tak i. Jeg har begynt med de kvadratiske. 30 x 30 cm. Litt stor, kanskje, men da får man faktisk frem detaljer. Og man kan skrive mye uten at teksten blir liten og vanskelig å se.
Hver album-side jeg lager blir en side i denne fotoboken. Så hver side er altså en jpg-fil. Jeg må derfor ha en fotobok der jeg kan overføre kun et bilde til hver side i boken. Og dette bildet er altså den album-siden som jeg har laget.
Album-sidene lager jeg i Photoshop. Photoshop er et aldeles fantastisk program. Både til bildebehandling, men også til scrapping. Som er altså det jeg gjør når jeg lager album-sidene. Digital scrapping er den ryddigere utgaven av papir-scrapping. Og laaaaangt billigere. Jeg kan kjøpe bakgrunner, rammer, alphaer, pynt - stæsj, som vi i digiscrapping-miljøet sier. Og disse digitale filene blir laget av jenter over hele verden. Og selges for en relativ billig penge. Og er man kreativ så kan man lage allverdens med flott kunst. Eller album. Og bruke filene om igjen. Og om igjen.
Enkelt og greit.
Jeg har to prosjekter på gang nå. Et album fra 2007. Og et album fra 2009. Noe jeg er blitt mer og mer bevisst på er at bildene må ledsages av tekst. En fortelling. Eller et dikt. Eller noen få ord om hva bildene handler om. Hvilke minner det er jeg forsøker å formidle. Og i 2009 har jeg hatt et stort prosjekt som jeg har kalt 'photo-almost-each-day'. Jeg har altså tatt et bilde nesten hver dag, og skrevet litt omkring dette. Ikke alltid helt i relasjon med bildet, men sånn noen lunde. Og alt dette har jeg publisert på bloggen min. Det er en dagbok, med andre ord. En dagbok om hva jeg tenker, føler, opplever i året 2009. Et prosjekt jeg ikke trodde jeg kom til å klare, men som jeg nå ser enden på. Hver dag i hele år, med unntak av når jeg er offshore, har jeg tatt et bilde, og skrevet en liten historie rundt dette.
Alle bildene, samt teksten, lager jeg egne album-sider av. Disse er veldig enkle. Det var et bevisst valg jeg gjorde tidlig. Her er et eksempel fra 11. januar i år - historien tilhørende bildet finner du
her. Og album-siden (eller layout'en - LO'en) fra denne dagen ble slik:
På den måten får jeg brukt mange av bildene mine.
Men av og til tar jeg mange, mange flere bilder som jeg ønsker å ha i fotoboken. Og da lager jeg andre LO'er. Og da kan kreativitieten slippes litt løs. Fra lavvo-turen har jeg også laget denne siden:
Dermed får jeg formidlet en historie, medfølgende bilder. Og har fått en album som ivaretar alle minnene mine fra 2009. Til glede - eller frustrasjon. Det gjenstår å se! Men så langt så elsker ungene de fotobøkene jeg allerede har laget. Og det gjør jeg visst selv også... :-)
