0111 - Lavvotur i Bakkane

Anne Mathilde har fått lavvo i bursdagsgave. Anne Mathilde er 6 år gammel. Jeg beundrer foreldrene som tenker så langt at 'så flott det hadde vært om jenta vår hadde hatt en lavvo - det kunne jo føre til at vi brukte den!'. Og i dag ble vi bedt med. I regn og skikkelig blåst. Jeg trodde Eivind og Helene hadde flippet ut, jeg - men altså, lavvotur ut til Bakkane. Med pannekakerøre, pølser og nyinnkjøpt sånn teltbålbrennesak. Den dyreste hullete blikkboksen som er laget, som Eivind sa. Men den funket! Lavvoen ble varm på kort tid, den. Med medbrakt tørr ved. Alt i en trillebåre. Heldigvis er det ikke langt å gå fra huset til Anne Mathilde og til Bakkane, men det hadde ikke gjort noe da vi trillet alt. Og lavvoen var satt opp på forhånd. Av Eivind. Som så for seg hvordan tilstanden ville være med Helene som stod ute i regnet og ventet på at lavvoen skulle komme på plass. Nora og Anne Mathilde i trillebåren sammen med alt annet av utstyret. Og alle vi andre, i øsende regnvær...

Det ble en veldig vellykket tur. Ungene oppførte seg bra. De spiste. Og spiste. Og spiste litt til. Da pølsegrillingen endelig kom til oss voksne var bålet slukket og glørne borte. Typisk. Men kald pølse smaker også godt. Dessuten sparte Eivind en pannekake til oss damene. Oss voksne, altså. Med sukker. Og kakao etter Brumm's oppskrift. Som alltid smaker godt.

Men lavvo i liten kuling (eller hva nå det blåste) kan være en nervepirrende opplevelse. Tord holdt tidvis hendene for ørene og sa med skjelven stemme at 'eg vil hem' når det blåste som verst. Men vi var og sjekket - lavvoen stod godt. Og det så verre ut fra innsiden enn fra utsiden. Og jeg var hele tiden i beredskap til å gripe fatt i teltstangen med teltbålbrennesaken dersom vinden skulle få for godt tak.

Nå gjenstår det bare å tørke ørten kvadratmeter med teltduk. Heldigvis har vi et godt og varmt verksted som kan gjøre jobben - så slipper Helene og Eivind å ha badet sitt okkupert de neste to døgnene!