Etter at vi flyttet inn i nytt hus har ungene funnet en ny favoritt leke; gjemsel. Nå har de jo fått litt mer areal å utfolde seg på, samt at jeg ikke ber de om å leke et annet sted. Som regel har de lagt begrensningene at leken skal foregå her i 1. etasjen - kjelleren er jo nesten ikke levelig enda. Mange flotte gjemmesteder synes jeg, men tror de synes det er litt skummelt å gjemme seg i mørket, blant 100 pappesker, 500 m kabler og 40 gipsplater. Blant annet. Så da blir det her i etasjen. Og det er helt greit. Jeg flirer for meg selv når jeg observerer dem. Turi skjønner leken nå, så hun går inn for å finne et sted som gjemmer HELE kroppen. Imidlertid er hun rimelig rask når hun står til å rope 'si et lite pip'...
Tord derimot. Han har ikke skjønt hensikten what-so-ever. Annet at dette er gøyt! Og 'gjemmer' seg likegodt under en stol som oppå en stol. Og 'sier et pip' lenge før han blir bedt om det. Olve og Turi har gjort utallige forsøk på å forklare han reglene, men så langt så leker han med sine egne. Og trives godt med det.
Men her i dag overrasket han. Jeg hadde en tom pappeske som stod på stuen, og oppi den krabbet han. Lukket tilogmed lokket etter seg. Den lille kroppen ble helt skjult, og det var klin umulig å se hva som var oppi. Hadde det ikke vært for hånden som han stakk ut....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar