3. januar 2009 - Karbonader

Hjemmelagede karbonader. Med gul karbonadeform. Riktignok er den rød i minnene, men det kan hende at den er byttet ut med en gul i årene som har gått. Eller så har minnene mine sviktet. Jeg tror selvfølgelig mest på den første forklaringen. Og jeg har vært med på å lage hundrevis av karbonader. Kanskje tusenvis. Hvorfor? For at middagen i hverdagen skulle være enkel. Lett å ta opp fra fryseren. Når en ikke hadde andre idéer for hva middagen skulle være. Karbonader med brun saus og poteter. Karbonader med stekt egg på. Karbonader med potetlefse. Dette var absolutt favoritten, og var noe som ble brukt som belønning. I de senere år har jeg forsøkt med karbonader som hamburger. Og det fungerer helt ypperlig.

Men med årene så har også antall hjemmelagede karbonader minket. Jeg flyttet hjemmefra, mens mormor fortsatte å lage hjemmelagede karbonader. Ofte fikk jeg både en og to pakker da jeg var på besøk. O salighet! Og det var alltid flere pakker med hjemmelaget potetlefse med også. Jeg har flere ganger tenkt på at dette kan jeg da gjøre selv også. Lage karbonader. Fryse de ned. For lettvinthetens skyld. Men så har jeg ikke form. Verken rød eller gul. Og deigen har vi alltid kjøpt hos den lokale slakteren i mormors bygd. Og slik deig finnes det ikke maken til noe sted. Tror jeg. Så dermed ble det med tanken. Synd. Virkelig synd. De er mye bedre enn Gildes karbonader. Og mye tynnere. Og smaker mye mer hjemmelaget.

Nå har jeg gjenoppfrisket minnet om de hjemmelagede karbonadene. Igjen hos mormor. Som nå har fått prolaps i ryggen. Og rosen (som da er en eller annen form for betennelse – fryktelig vondt, i følge mormor). Så jeg har troppet opp hos henne. Sammen med Turi. Ikke for å lage karbonader, men vi gjorde det likevel. 69 stykker. Deigen er fortsatt kjøpt hos den lokale slakteren, selv om det nå er Annie fra Danmark som driver slakteriet (eller er det pølsemakeri?), og ikke Jan Haug, slik som i gamle dager.

Og de ble gode! Kanskje jeg skal begynne å lure på å lage hjemmelagede karbonader igjen? Jeg tror det, virkelig!