2. januar 2009 - Fly, baby, fly!

Fra reisen til Gudbrandsdalen for å besøke min mormor, Turis oldemor. Hun er et imponernede menneske, 90 år fyller hun i april. Men dessverre er hun benskjør, og har i mange år slitt med en dårlig rygg. For et par måneder siden datt hun hjemme, og fikk da prolaps i ryggen. Selv om hun nå er dårlig hadde hun likevel flaks - kunne raskt endt opp med lårhalsbrudd, og det har vel vært verre å komme seg opp fra.

Uansett, Turi og jeg tok en tur over til Gudbrandsdalen rett etter nyttår. Her er det første bildet fra turen; og inngår samtidig i photo-almost-each-day:



Journaling:
Pappaen din har vært fallskjermhopper. Men det var heldigvis lenge før min tid. Det var i mine egoistiske dager, sier han. Og det skjønner jeg. Hvordan kan noen sitte på bakken og vente på at en skal komme helskinnet ned fra et fly – i løse luften, kun med et stykke tøy og noen taustumper å stole på?

Du vil ikke begynne med noe sånn, tror jeg. Men jeg fikk meg en liten betenkning i dag. Fly, baby, fly - du så ut til å ville ta hoppet med en gang. Med skrekkblandet fryd i ansiktet, hendene godt plantet i vinduskanten, men klar, å, så klar til å hoppe ut. Ut i løse luften. Ut i det fri. Uten fallskjerm. Uten tøystykke og taustumper. Men heldigvis bare 1 meter ned på bakken…

Vi skulle ut og fly. Jentetur, sa du. Det er det hver gang du og jeg gjør noe som kun er for oss to. En tur på butikken. En tur til byen. Og altså nå, en flytur til Oslo. Bare du og jeg. Selv om du er blitt stor, så er du likevel ikke større enn at du elsker lekeflyene på flyplassen. Fly, baby, fly!

...men bli hos mammaen din litt til, vær så snill...