Watch out, SpiderWoman!

For jeg har nemlig truffet på SpiderMan! 

Et skikkelig mannfolk! 

Tror du meg ikke? 

Bare sjekk:

Sånn ca midt i bildet... :-)

Ellers innebar hytteturen med Heidi en masse fotografering. 

Nedgravd i lyng for å fange sommerfugl, 

innerst i falleferdig låve for å teste blitz, 

omtrent uti elven som steg over alle bredder for å teste lukkertider. 

Og bittelitt vin om kvelden...

Akvariet

To måneder fri betyr mange dager som må aktiviseres. 

Flink er de små til å finne på ting selv, men av og til må det litt hjelp til. 

Og siden det er lenge, leeeeenge siden jeg selv var på Akvariet... 

Vel, fisk og andre sjøkryp er jo alltids interessant!

Spesielt på utsiden av en dobbel gittervegg...

Avslappende med et bad i varmen - for det var faktisk varmt i Bergen i dag!!

På stedet hvil! er også en måte å tilbringe dagen på...

Ungene var iallefall storfornøyd! Spesielt da selen Selma og slangen Hiss fikk bli med hjem.

Vårlige følelser

Våren kom og gikk. Sommeren kom - og er på vei bort. Men når jeg kikker på ungene som har funnet frem krittene, kastet skoene og storkoser seg på asfalten - da får jeg slike gode, vårlige følelser!

...men hvem har i grunnen sagt at kritt-tegninger er en vår-aktivitet???

Paraplydans

Å ja da. Jeg vet vi bor i Bergen. Og jeg vet at her regner det. Har hatt mange diskusjoner med min søster for å overbevise henne om at Bergen ikke er så våt. Og jeg taper stort sett hver eneste gang. Men; naturen er grønn og været skifter fort! Det skal iallefall vestlandet ha! På tur den ene veien med paraplyer (og legg merke til skotøyet - vi er da optimister!), på tilbakeveien skinte solen fra blå himmel!

Og som seg hør og bør - paraplyene matcher interessene til mine to barn; spiderman og danseprinsesse...

Jeg selv har gått til anskaffelse av en turkis paraply. Med dertil matchende sjal...

Baltus...

kom, så, logret og erobret hjertet mitt! Men mannen i huset og Marita barnevakt har lagt ned forbud mot flere firbeinte i familien. Iallefall av typen voff-voff...

Men drømme kan jeg likevel ♥

Her skjer det ikke noe annet enn at Tord skulle nusse halen... :-)

 

Vil Vite

Nyskjerrighet er en fin egenskap. Og underholdningssteder som trigger nyskjerrigheten er enda bedre. Spesielt på en regntung søndag der alternativene er å ha en sløv innedag.

At ikke forklaringene er like interessante får vi ta igjen om et år eller tre. Foreløbig så holder det at nyskjerrigheten har underholdningsverdi. Og ikke læringsverdi. Men Vil Vite-senteret dekker begge deler. For både store og små.

Den største redselen...

når man er 8 år er at vennene skal le av en. Og hva ler så vennene av, spør jeg. Alt og ingenting. Egentlig. Så da må jeg til med en mammas overbevisende argumenter om at man blir sterk av å være forskjellig. At alle har sine ting som skiller en ut. At det er det på innsiden som teller. Osv. Osv. Osv. Men jeg husker hvordan det var å være 8 år og ikke akkurat slik som alle de andre på alle ting. Håret for eksempel. Kortklipt og stritt var mitt. Ikke en 8-årings drøm. Heller ikke hårballer. Og hårballer har Turi nok av for tiden. Etter afrofletter fra Gran Canaria har håret ikke vært det sammen. 1/3 forsvant med flettene, og mye av det resterende var en del av hårballen. Som jeg overhodet ikke fikk løsnet opp. Så vi endte opp hos frisøren som måtte frem med saksen...

Neste gang går vi forbi flettersken i syden!

Det vackraste jag vet...

av Cecilia Vennersten slår meg når jeg sitter og ser på fotoshooten med min venninne Marita. Litt slitne - Spania er ikke bare ferie, har vi funnet ut! - men klar for en liten avstikker begge to. Nykjøpt kjole på markedet. Nyvasket hår og brune legger. Litt i seneste laget til det beste lyset, men det duger. Marita er vakker uansett.

Takk, Marita, for en flott opplevelse - både fotoshooten, men også uken sammen i Spania!
 

Solskinnshistorie

til tross for at vi har reist på ferie uten pappa'n. For han måtte nemlig jobbe - det er ikke like greit å få sommeren til å henge sammen når åpniningstider til SFO og barnehage skal stemme overens med opparbeidet ferie og avspasering! Men vi skal overhodet ikke klage - en uke med kjempegode venner i Spania er god avkobling selv uten pappa. Han jobber lange dager hjemme mens avkommet lærer seg til å takle bølger og krabber, sand over alt og pommes frites til middag!

Og jeg må bare innrømme det - etter 16 dager borte hjemmefra er det megaherlig å få konsentrere seg om mine små soler!

Hjemme igjen!

Til slutt! 54 t etter at jeg egentlig skulle. Tåke. Streik. Tåke. Vind. Det var så vidt det gikk - høststormene hadde satt inn. 55 knop vind. 5-6 ms bølgehøyde - aldeles ikke slik det skal være i juni. Og til slutt landing i Stavanger! Nå skjønner jeg hvor heldig jeg er som har utreise Bergen - kun 20 min taxitur unna!

Men jeg kom hjem. Og fikk så mye koser og nusser og klemmer som jeg bare kunne drømme om! Herlig! Akkurat slik jeg ønsket - og visste! - det ville bli. En gutt som henger rundt halsen. En jente som stryker meg på armen. En mann som forsøker å stjele et kyss innimellom alle armene og beina som omslutter meg.

Til slutt kommer kameraet frem. 16 dager uten å røre utløserknappen. Gir abstinenser det og! Så søndagen er brukt til fotografering. Når jeg egentlig skulle ha vasket klær og ordnet alt til sydenturen. Shit au - det er fortsatt noen lyse sommernetter før onsdag. Nå nyter jeg familien og 7D'n!

I kveld ble det Turi. I morgen blir det Tord. Likt skal være likt. Men det er nå engang slik at fotogenene ligger lengre fremme hos min datter enn hos min sønn...

Kunstverk finnes overalt

tilogmed utendørs på en plattform. Tro det eller ei. Portrettet bak meg her står faktisk og tar i mot besøkende når de kommer ut på Grane. Jeg tror ikke noen annen plattform i verden har et slikt skue når helikopteret lander. Perforert aluminium kan være vakkert!

Lite aktivitet fra meg i disse sommertider. Travelt på jobb, og lite ork om kveldene. Lever lenge på fotoaktiviteten som har vært de siste ukene, og håper så inderlig at det kan vare. For jeg kjenner at fotografering gjør noe med meg. Gir meg glede. Ro. Inspirasjon. Og masse energi! Om det er babyer, konfirmanter, gravide eller huldrer - alt bidrar til å få meg til å føle meg hel. Min tekniske interesse blandet med kreativiteten jeg ikke trodde jeg hadde. Som kanskje er der likevel. Når jeg kommer hjem er Mr. Vampyr neste prosjekt. Med tatoveringer og aktscener.

...jeg kjenner prestasjonsangsten komme, men skal bite tennene sammen og bare nyte....

Varme minner...

fra da sommeren stakk innom forrige uke. En kort, bitte liten tur. Ungene i hagesprederen og vi voksne på terrassen. Det var ikke så lenge det varte. Varmen, mener jeg. Men den kommer vel tilbake. For nå er det ikke mer enn 9°C ute - og selv ikke Selma orker å springe naken gjennom hagen lenger...

25. mai - Mai-minner

Mai har vært en måned med mye vær. Snø. Sol. Varme. Kulde. Tåke. Aske... Men dette her - det er vel mai-måned på sitt vakreste. Iallefall når jeg ikke finner liljekonvall!