10. januar - Kaldt, men å! så kjekt!!!

Geilo i sol. Nesten uten turister. Uten vind. Puddersnø. Ny-preppet løyper. Og kaldt! Men veldig levelig på solsiden. Når vi var i bevegelse. Ethvert stopp som medførte vottene av ga kalde fingrer og en tur ekstra der lårene ble presset til det ytterste i produksjon av melkesyre - og konsentrasjon. Det ga nemlig maks blodomløp - og følelsene tilbake i fingertuppene. Ja, fotografering var vanskelig. Og ja, jeg kjører telemark. Begge deler kjempeartig - og konkurrerende aktiviteter :-)

Hele familien (dvs også inkludert Lars-Erik sine to store gutter) på tur. Brett på pappa og eldstemann Lasse, telemark på mamma og slalom på det tre yngste, Olve, Turi og Tord. Vi fant drømmeløypene - Slaatta Skisenter. Akkurat passe bratt for de ferske på slalom. Akkurat passe bratt for jyplingen på brett. Akkurat passe bratt for støle og ubrukte muskler hos mamma og pappa. Og masse sol. Den lille tiden jeg brukte på fotografering ble brukt til panning-forsøk, og action-bilder. Panningen var vanskelig - spesielt når jeg har glemt innstillingene :-)
_________________________

Klar for ski!

Panning-forsøk (selv om ikke hele motivet ble skarp, så er iallefall deler av det...):

 

 

Action-bilde med lukkertid 1/2000 s:

Og så litt kveldskos og utsikt fra hytta:

Og alle var enige i at det hadde vært en flott tur! :-)

7. januar - Med lovnad om vår

Det er aldeles ikke mye her som minner om vår enda. Faktisk har jeg sjelden vært så langt unna å tenke vår. For ikke å snakke om sommer. Sol som varmer. Bier som surrer. Blomsterduft. Sand mellom tærne. Sitte på verandaen og nyte et glass hvitvin mens en ser sola som går ned klokken halv elleve om kvelden. Nå ser jeg ikke solen fra verandaen engang...

Jeg klager ikke - dette her er mye bedre enn det typiske bergensværet med sludd, regn, storm, regn igjen. Men det været minner mer om våren.

I morgen reiser vi til Geilo. 27 kalde er det meldt på lørdag. Midt på dagen. Og vi skal kjøre ski. Jeg pakker ned alt vi har av ullklær, varme halser og polvotter. Og redningen er nær; jeg fant gubben sin balaklava fra tiden i forsvaret. Finlandshette på godt norsk. Sånn som jeg forbinder med grove ran. Eller jæklig kaldt. Må huske å ta bilde av gubben med den på.

Med sånne perspektiver er det godt å se noe som med veldig livlig fantasi kan minne om vår. Selv om de er fullstendig uttørket og gjennomfrosne...

6. januar - vinteren fortsetter

med akkurat det samme fantastiske kalde været. Ja, jeg vet jeg har klaget over kalde føtter og kjølige kvelder, tungstartede biler og snørrete unger. Men historien til Birgitte slår alt (fra 6. januar) - det er når en opplever slike morgener at man lurer på hva det neste som skjer vil være!

Uansett - med sånne motiv som vinteren gir har jeg ikke lov til å klage, selv om værmannen sier at kuldeperioden skal vare i et par uker til. Garasjen er full med ved, og jeg har ingen andre planer enn å få malt gangen. Noe som forøvrig er litt av et tiltak siden jeg absolutt ikke er venn med verken sparkelmassen, pussepapiret eller malerkosten!!! Men nå skal det blir gjort!!!

...tror jeg....

5. januar - frost

I det jeg våknet en gang i natt kjente jeg med en gang at i dag kom til å bli en fin dag. Det var iskaldt! Vi ligger med vinduet åpent - og alle tre (Tord inkludert) lå omtrent oppå hverandre for å holde varmen! Men sånn liker vi det - og sånn sover vi best. Imidlertid - jeg bestemte umiddelbart at dagen skulle dedikeres til temaet 'frost' - selv om vi har kommet til tirsdag...

Da ble det makroer igjen! Må innrømme at jeg for tiden har en forkjærlighet for makroer - en helt ny verden åpner seg når jeg kikker inn i 100 mm f/2,8 macro-objektivet mitt. Desidert favoritt-objektivet - selv om jeg er strålende fornøyd med de to andre også! Men som en allrounder - iallefall til det bruket jeg har nå - fungerer 100 mm'eren ypperlig! En gang skal jeg bytte ut denne med IS/L-utgaven, men enn så lenge er jeg mer enn fornøyd med den jeg har.

Og sammen med det nye kameraet så kan jeg ikke si annet enn at det ikke står på utstyret når bildene ikke nødvendigvis blir slik jeg vil ha dem. 7D'en er fantastisk! Er bare novise enda når det gjelder funksjonalitetene, men sakte og sikkert kryper jeg meg gjennom bruksanvisningen (ja, Anne - du har helt rett, jeg NYTER bruksanvisninger :-). Én artig liten detalj jeg har lyst å nevne i forbindelse makro-fotografering; 7D'en har live view. Og med live view følger muligheten til å forstørre opp motivet 10X! Med andre ord - jeg er ikke lengre avhengig av å ha syn som jeg hadde før jeg startet studiene!!! Så by-by linser og briller - vurderer å reinvestere de pengene i noe fotoutstyr istedet :-).

Fortsatt kaldt, fortsatt liggende på magen - og sannsynligvis er jeg samtaletema rundt et par middagsbord i dag. Tror ikke gårdbrukerne i Fjorden er vant til å se jentene liggende på magen i snøen med rumpen høyt i været...

For flere bilder om frost, gå til mandagstema.

4. januar - og så øver vi oss videre

Akkurat nå befinner jeg meg sånn overalt med fotograferingen. Macro. Portrett. Landskap. Action. Mat. Men mangler produkt- og dyrefotografering. Heldigvis. Forsøker å finne noe å standardisere på, noe som jeg kan utvikle videre. Men alt virker å artig - så spennende å prøve. Så da blir det litt her og litt der, og lite av noe som helst. Sånn har jeg alltid vært - måtte prøve både håndball, fotball, basket, friidrett, turn, volleyball - alt på samme tid. Ble jeg flink i noe? Nei. Fortsatte jeg med noe? Nei. At jeg klarte å holde kursen under studiene er nok ikke min fortjeneste - jeg fulgte bare med strømmen. Dersom man spesialiserer seg kan det jo hende at man går glipp av noe annet?!?

Så hva burde da mitt nyttårsforsett bli? Spesialisere meg innen en eller annen genre med fotografering? Lære photoshop? Jeg har iallefall kommet så langt at jeg vil lære mer om fotografering. OG har derfor kjøpt CreativeTechs' Digital Photography Course. Ikke det at jeg tror man kan lese seg frem til å bli en flink fotograf, ei heller se på videosnutter og så løse koden. Men det gir inspirasjon. Det gir 'aha' opplevelser. Og det gir lyst til å gå ut og fotografere. Og med mulighet til å bruke morgenlyset - og formiddagen - er jeg totalt på den grønne gren. Så da gjør det vel ingen ting om jeg ikke helt vet hvilke genre jeg skal slå til på. Generalister er det alltid bruk for. Tror jeg. Håper jeg.

Det jeg har funnet ut i dag, er at macro-fotografering krever mye tålmodighet. Stødig hånd. Godt stativ. Og godt syn...

2. januar - dæsken, kor kaldt!

Minus 12°C i Bergen! Ikke vet jeg når sist det var så hakkandes, hutrandes kaldt! Tord dro meg med på en kort, kort fototur - Turi så sitt snitt til å stikke inn før hun egentlig kom ut. Men vi hadde det koselig. Lille-gutt som ikke er så liten lenger. Jule-kringlene som vi hadde glemt i fryseren ble mat til både fugl og folk, og fingertuppene til mamma ble både blå og hvite før vi kom oss inn.

Mange fine motiv dukker opp - her en 'glassplate' over ei gangbru som var knust, men ikke gått fullstendig i oppløsning. Beskrev akkurat den følelsen av kulde jeg hadde der ute

Fjorden på vei hjem - frostrøyken drev over vannet og ga en utrolig stemning. Men dæsken døtte kor kaldt det var å ligge i snøen og ta bildet!!

1. januar - På'an igjen!

Jeg klarer rett og slett ikke å kutte rett ut! Kjenner jeg får abstinenser når jeg tenker på at jeg ikke skal inn og skrive en liten epistel, en liten fortelling om dagen i dag. Eller i går. Og jeg fliret for meg selv da jeg som vanlig satt meg ned ved pc'en og startet leting etter et bilde fra gårdagen. Så da får jeg kanskje ta en rolig nedtrapping? Eller en lovnad for meg selv at jeg kan fortsette, men ikke føle tvang til at hver eneste dag skal ha et bilde, eller en historie? Kanskje bare dagen kan gå upåaktet hen, ingen dokumentering av minner, ingen ettertanke på hva dagen har lært meg?

Så here we go again. Pepperkakeknusing stod på dagens agenda. Pussig hvor øynene skinner på ungene når vi snakker om knusing. Ødelegging. Dette har vært et daglig samtaletema helt siden vi laget huset. Når skal det knuses? Er det lenge til det skal ødelegges? Er jammen med ikke sikker på om det er det destruktive som har vært så ettertraktende, eller om det er vissheten om at snopepynten ville bli tilgjengelig. Jeg velger å tro det siste. Iallefall etter jeg så hvor alle langet innpå...

Optimismen på fremtidens ledere kan ikke få en knekk allerede nå, synes jeg :-)

ps - har glemt å fortelle

at denne ventet meg da jeg kom hjem fra jobb. Elsker, elsker, elsker mannen min!!!

31. desember - Godt nytt år

og yes! jeg klarte det! Nå har jeg postet et eller flere bilder hver dag i hele 2009 - bortsett fra de fleste av turen ut på jobb. Det har vært litt av en reise, mange hverdagshistorier som er dokumentert. Mange bilder er tatt. Historier og bilder som jeg garantert ikke ville husket hadde det ikke vært for dette prosjektet. Det har skapt dårlig samvittighet de dagene jeg har forsøkt å skulke. Det har gitt meg påskudd til å ta frem kameraet og bruke fantasien på motiv når jeg egentlig ikke hadde noe som helst på hjertet. Det har motivert og gitt meg grunner til å lese mer om foto, til å gå i meg selv i forhold til hvordan jeg skulle skrive historien. Lete etter ord, og formidlingsform. Alt etter fortellingen og humør. Sinnstilstand min i øyeblikket. Og det har gjort at jeg aldri har noe nytt å fortelle venner - de har jo allerede blitt informert via bloggen. Så nå har jeg lært meg å si 'hørte du at jeg...'

Og den siste kvelden i året ble tilbrakt med Marita og familien. Vi har startet en ny tradisjon. Stille og rolig. Med masse sukker i alle ungene. Og litt vin i oss voksne. Og masse mat i alle sammen. I år var det kaldt. Og lite fyrverkeri. Det merkes at raketter med styrepinne ikke skal brukes. Det blir færre motiv opp i luften. Og heller flere mot bakken.

Derfor - godt nytt år ønskes dere alle! Håper 2010 blir like godt eller bedre for alle og en hver!

30. desember - Nyttårsbukk

Egentlig var i det som skjedde i dag i går, eller med andre ord - nyttårsbukk ble egentlig gått den 31, ikke den 30. Men den 30. skjedde det ikke så mye. Jeg kom hjem fra havet. Satt mesteparten av tiden og ventet på at klokken skulle bli så mye at helikopteret skulle gå. Laaaange timer, det skal jeg skrive under på. Og travle timer da jeg kom hjem. Etter 13 dager der alt er på line, maten servert, orden og ryddighet som en av de viktigste aktivitetene - det blir stor overgang for en enkel sjel! Det er ryddig, iallefall etter en manns definisjon. Rent? Knapt nok etter hankjønnets definisjon. Men ok. Man har ikke vondt av litt skitt i krokene heller. Men støynivået! Det er faktisk tidvis bedre å være ute blant høytrykkskompressorer og store eksportpumper. Da har jeg iallefall hørselsvern. Kan liksom ikke dra frem de når jeg sitter rundt bordet. Normalt så går støynivået ned når ungene er blitt vant til å se meg igjen, og alle har fått fortalt sine små og store opplevelser og tanker. Inklusiv mannen.

Derfor ble det bilde fra nyttårsaften i stedet. Julebukk. Nyttårsbukk i Bergen. Pussige greier, dette - man stormer ned dørene til naboene og får tonnevis med snop. Etter en heller falsk sang. Kanskje akkompagnert av en trompet som har frosset fast. Og deretter aktivitetesnivået som man kan forvente etter et halvt kilo med rent sukker.

Men søte er de, det kan jeg være enige i. Nyttårsbukkene. Denne gangen som den onde i Spiderman.

28. desember - tid for fest

Kvelden kommer. Jeg kjenner kriblingen. Det skal spilles opp til dans i kveld. Serveres øl fra tappekranen. Potetgull på bordet. Nydusjet og nysminket. Opplagt og skikkelig klar for en svingom!

12,5 timer jobbing er unnagjort, jeg har sett alle som kommer på festen hele dagen. Vi er slitne, dusjen hopper vi over - vi lukter ikke SÅ grådig dårlig heller! OK - jeg kan freshe opp sminken litt, da. Men det er det jeg gidder! Det er jo ingen som vil danse likevel. Selv om De syngende Servitørene skikkelig kan å synge. Det er bare sånn. Vi er litt treig i sessen. Ja, det serveres øl, men -OH'en er fjernet - øl uten gøy i, som stand-up'en sier. Lurer på hvordan underholderne føler det når de står kl. 1700 og skal lage show for nattskiftet. Som akkurat har krøpet ut av sengen. Trøtte, sultne, og aldeles ikke klar for en dans. Utakknemlig oppgave, synes jeg. Akkurat som for presten som skulle holde andakt for samme folkene. Men likt skal være likt. Får vi på dagskiftet så må vi sørge for at nattskiftet får det samme. Selvfølgelig!

Men vi livner litt til. Noen synes selvfølgelig vi er helt teite - er dette morsomt?!? Men humoren er enkel. Noen vitser sånn litt på kanten. Noen rocka låter. Og det beste av alt, vokalisten Anette sang Deilig er jorden. Da sto tårene i øynene mine igjen...

Ja, det er jeg som drikker her...

26. desember - Bingo-tid

Å ja, vi spiller bingo! Faktisk er det mange som ikke kunne ha overlevd uten bingo en gang pr tur. Men neimen om noen vil innrømme det! Jeg har forsøkt et par ganger å utsette dette. Kansellere det. Men ikke søren om det går. Da er det tilnærmet krigstilstander. Streikeretten trues med - ta i fra oss alt annet, men ikke bingoen!! Og vi snakker mannfolk, altså!

Så bingo blir da selvfølgelig også arrangert i julen. Rundt 60 stykker som sitter dypt inne i sine egne brett, rekker og hjørner. Var det en rekke eller 4 hjørner som hadde gått? Og hva var det som var premien på neste omgang? Ikke søren om jeg vil repetere tallene for naboen - det var han som snakket, ikke jeg...

Ikke fullt så galt, men heller ikke så langt i fra. Første gangen jeg spilte bingo ute hadde jeg aldri vært borti det før. Og jeg oppdaget fort at ja, dette er en sosial gathering, men sosial i den forstand at vi sitter i samme rom. Og snakker sammen i pausene. Mens vi fortvilet håper på at de som har ropt 'bingo' faktisk har bommet på et tall. Eller flere. Men så langt har det aldri skjedd. Vi er vel heller der at vi uteglemmer et tall. Ikke helt enkelt å holde styr på 3-4 brett samtidig - mens binog-oppleserne gjør sitt ytterste for at vi skal gå i surr.

Men jeg må innrømme - jeg begynner å se det underholdende i det. Etter hvert.

25. desember - nesten slik at jeg blir mett

Vi mangler ikke mat offshore. Og iallefall ikke i julen. Faktisk er det slik at vi heller sliter med å få spist alt det fantastiske som lages i stand av kokkene våre. Koldtbordet 1. juledag er liksom toppen av kaka, da. Og i dag har jeg vært skikkelig frempå med kameraet. Jeg er jo ikke aldeles overvettes begeistret over å lage mat selv - og mye av grunnen er rett og slett at jeg kan synes det er mye arbeid for lite. Derfor er det ekstra viktig for meg å få dokumentert alt det som kokkene her ute har lagt ned av svette, tårer og timer den siste uken. Kun for et måltid... Som forhåpentligvis sprer seg til noen flere da jeg tror mulighetene er tilstedet for å få rester...

Her noen få smakebiter av hva vi ble møtt av på 1. juledag:

 

Tilberedt av de fantastiske kokkene våre, Gudrdun og Glenn:

Tusen, tusen takk!!!