4. november - Skulle ønske

Er det lov å ønske seg noe fremover i tid? Til et tidspunkt da gjenværende dager i livet er færre enn jeg har igjen i dag? Selv om jeg ikke vet hvordan livet er på dette stadiet? Jeg forsøker å leve etter mottoet mitt 'Carpe Diem' hver dag. Men av og til så kjenner jeg at jeg bare må lengte litt. Litt fremover i tid. Sånn som i dag. I dag har jeg virkelig kjent at vinteren er på vei. Det blåser. Kaldt. Og surt. Selv om solen har vært fremme så varmer den ikke. Bladene har stort sett falt av trærne. Jeg skjelver i dunjakken. Har glemt å ta på stilongs. Trodde ikke jeg trengte den enda. Alt er et ork. Hodet verker. Magen er ikke god. Og i morgen reiser jeg på jobb igjen.

Egentlig skulle jeg skrive at jeg lengtet til våren. Men jeg tror egentlig ikke at det er det jeg gjør. Jeg lengter etter å komme hjem igjen. Hjem igjen om 14 dager. Til mine kjære. Sånn har jeg det alltid. Selv om jeg vet at i det jeg går av helikopteret i morgen er alt ok, og det kun er jobb som står i hodet mitt. Jeg kan ikke gjøre så mye fra eller til på snørrete neser, hullete sokker eller sultne mager. Og egentlig har jeg verdens herligste jobb.

Men jeg lengter likevel. Til torsdag om 14 dager. Til våren også. Når blomstene blomstrer og fuglene kvitrer. Og solstrålene igjen varmer.

3. november - For et katteliv!

Gråtass synes nok selv at han har et tøft liv. Tord som henger etter for å få en kos. Turi som legger seg for sent om kvelden - han vil selv legge seg leeeenge før (Turi sin seng er nemlig SÅ god og varm), matmor som ikke serverer boksemat så ofte som han skulle ønske - og musene som er altfor raske for et lite kattevesen!

Så da er det greit å finne seg et mykt pledd som ligger i 'dronningstolen', legge seg godt til rette og bare sove. Som ingen andre kan. Og håpe at dagen i morgen blir mye bedre enn i dag.

I ♥ Faces - 'Balloons' photo challenge

I honestly don't understand why ballons are such a fun thing to play with, but all kids seem to love them. And as long as both the toy and the player have such big smiles I just have to realize there is something I have missed out...This is my 7 years old daughter, who really ♥ ♥ ♥ ballons!

For more ballons, visit 'I ♥ Faces'!

2. november - Lysøen

Fra Wikipedia:
Lysøen er en innlandsøy i Lysefjorden i Os kommune, hvor fiolinvirtuosen og komponisten Ole Bull bygde sitt hjem. Villaen ble bygd i årene 1872 - 1873 i arabisk-maurisk stil og med russisk kuppeltårn.

På Lysøen ligger det også et gammelt gårdstun fra ca. 1670 og over den hele den 700 mål store øyen er det opparbeidet skjellsandbelagte gangstier. På Lysøens høyeste punkt er det bygd et utsiktstårn hvor en har utsikt til blant annet Lysefjorden og utover i Korsfjorden.

Lysøen eies i dag av Fortidsminneforeningen i Bergen og er en del av Kunstmuseene i Bergen under navnet Museet Lysøen.

I dag er Ole Bulls villa og de små bygningene rundt de eneste bygningene på øyen, men rundt Lysefjorden finner man mange fritidseiendommer og boliger. Nordvik og Drange er noen av de største tettstedene der mange bruker båt og besøker øyen, men for turister går det båt fra fastlandet til villaen.

Arkitekten bak Lysøen er Conrad Fredrik von der Lippe.

Og dette ser jeg fra kjøkkenviduet mitt!

Tilbake i tid...

Jeg blir helt matt når jeg ser på alle bildene jeg har liggende på hard-disken (ekstern, vel og merke - laptop'en ville knelt bare ved å ha bildene fra det første halvåret i år liggende inne...). Hva skal jeg gjøre med alle disse? Vil jo så gjerne ha de tilgjengelig på en enkel måte - og for meg er ikke dette pc'en. Der er jeg gammeldags - en god, håndfast album er tingen! Så jeg gjør innimellom et ærlig forsøk (og disse ærlige forsøkene blir stadig mer enkle...) på å lage enkle albumsider der jeg får synliggjort noen bilder eller en historie. Ser jo hvor ungene ELSKER å bla i gamle album (jepp, du også søs!).

Så da kommer det her noen bilder fra turen 1. januar 2009...

Jeg lover! Aldri mer!

Ørlite bittelite scrapping igjen. Eller - vet ikke helt om det kan kalles scrapping lenger det som jeg gjør. Men er inspirert av blant annet Tanja og Charlotte sine doku-LO'er. Enkle. Greie. Og usannsynlige flotte. Så når jeg nå ikke har tid til å scrappe slik som i gamle dager - da blir det på denne måten. Og akkurat nå så liker jeg det best også... Her fra fotoshooten på fredag.

1. november - Er dette så vanskelig, da?

Tja. Det burde være det. Til å være første gangen. Spisepinner. Med én hånd. Scampi. Rett i munnen. Som om ingen ting var unaturlig med den prestasjonen.

Jeg fatter det fortsatt ikke hvordan du fikk det til. Men jeg var der med kameraet. Fikk foreviget øyeblikket. Som et bevis. For minner til senere. Du vil aldri ha trodd meg at du faktisk fikk det til - ikke uten bildene.

31. oktober - Rosene er ... rosa

og er helt nydelige! Jeg har fått så mye blomster den siste uken - har jo også vært mega-sosial. I går var det middag for to par vi kjenner via jobben. Jeg liker egentlig ikke å lage mat. Det er iallefall det jeg innbilder meg. Men når det kommer til stykket - og jeg setter i gang - så stortrives jeg. Det ble selvfølgelig vårruller (!), sushi, marinerte scampi og et eller annet asiatisk nøtteblanding - som forøvrig var en mega-suksess. Egentlig skulle jeg vært skjeløyd med svart glinsende langt hår, født midt oppi chili, hvitløk og ingefærrot. Da hadde jeg nok blitt kokk.

Uansett - en enorm blomsterbukett med disse nydelige rosene er mer enn nok belønning for å arrangere middagsselskap for meg. Og når gjestene ikke går før etter klokken har passert tre så hadde de det vel koselig, de også, antar jeg?

30. oktober - brudefotografering - igjen!

Stakkars Marita - dette er 3. gangen hun tar på seg brudekjolen. Den første gangen var det vel ok - da skulle hun faktisk bli gift med sin kjære Heine. Men de to andre gangene var det faktisk for at jeg skulle få ta bilder. Siden bryllupsdagen var rimelig hektisk - og vi ikke fikk perfekt vær - ble det slikt. Én gang har bare hun og jeg vært avgårde, i dag var Heine med. Og Heidi. Hun som har skyld i at livet mitt plutselig ikke har et ledig minutt lenger! Scrapping og fotografering var det nemlig hun som introduserte meg for... Heidi - jeg er glad i deg likevel!!!

Uansett, vi lånte OK Foto sitt studio på Danmarksplass i Bergen. En helt perfekt måte å få tatt studiobilder på. Ole Henrik er der og er lys-tjener. Han springer frem og tilbake med blitzer og bokser og lysmåling, samtidig som han gjør sitt ytterste for at vi fotografene faktisk skal skjønne hva vi driver på med...

Marita og Heine var perfekte modeller - og vi hadde en fantastisk halvannen time:

Og Marita? Hun burde bare lagt inn søknaden som profesjonell modell!!!

Vi hadde også med oss en fantastisk liten gutt på 7 måneder - en mer fotogen baby-modell skal en lete lenge etter!!!

 

Dette, jenter, kan jeg gjente. Anytime!!!

Og bare for å være helt rettferdig - om det er jeg eller Heidi som har tatt hvilke bilder har jeg mistet oversikten over. Vi blandet fotoapparat, objektiv og blitztriggere om hverandre. Var den ene fotograf var den andre 'danderer' - tror faktisk det er et profesjonelt yrke, det også!

29. oktober - Spiderman og hans mørke venn

Det er ikke bare Turi som har forandret stil de siste månedene. Tord sine Ole Brumm-klisteremerker har måttet vike plassen for Spiderman. Jeg var noe skeptisk på at guttungen ville synes dette var topp også etter at det var blitt mørkt - selv synes jeg at den svarte utgaven av Spiderman (eller han som er Spiderman's uvenn, er det ikke så?) ikke er særlig beroligende. Tord sover heller ikke inne hos seg selv i natt - men om det er de nye klistremerkene eller influensaen vites ikke...

Anyway, jeg har, i tillegg til å bytte ut klistremerkene, byttet ut bildene som han har hatt hengende oppe på rommet. Det var noen gamle LO jeg laget helt helt i starten av min scrappe-karriere. Og jeg synes vel nå at de er altfor fargerike, altfor overstæsjet. Og han er altfor liten på bildene. Så derfor printet jeg ut noen av de siste 'grafiske' LO'ene som jeg laget - og hang disse opp. Kanskje som en avveiing til Spiderman og hans mørke venner??

28. oktober - Oppskrifter på vårruller, og macro...

All right, nå har jeg faktisk fått flere forespørsler på oppskriften på vårrullene - og siden jeg har 'stjælt' dem selv, så bør jeg jo kunne gi dem videre, ikke sant? Og jeg advarer; de er utrolig enkle å lage, og hinsides gode!!

Vårruller:

1 pk kjøttdeig
ca 3 blader kinakål, strimlet
ca 2 gulrøtter, raspet
1 boks mais
3 fed hvitløk
ca 250 g vermicelli (bønne- eller ris 'thread') *
1 god dæsj østersaus *
1 god dæsj soyasaus *
1 1/2 terning med kylling-buljong
ca 40 'leiver' med vårrull 'pastry' *

Maisolje til frityrsteking.

(alt som er merket * kan det hende du må på en innvandrer-butikk å kjøpe. Men sjekk opp f eks. Meny - de har vanligvis masse rart!)

Kjøttdeig og hvitløk stekes. Ha oppi mais, gulrot og kinakål. Kok opp vann og ha i vermicelli'en. La den trekke noen minutter. Klippes opp mens den ligger i vannet. Sil av og ha i sammen med det andre. Smak til med østersaus, soyasaus og kylling-buljong (skal være litt smak på, og relativ salt).

Pastry'en ('leivene') er frosne, og må tas opp ca 15 min før bruk. Ha et par spiseskjeer med blandingen midt på en 'leiv' pastry. Rull diagonalt. Når du kommer midtveis så brett de høyre og venstre hjørne over mot midten. Fortsett å rulle ut til det siste hjørnet. Fest dette fast vhja rått egg som smøres på.

Vårrullene stekes i meget varm olje, ca. 5 min. Tas opp og la renne av. Kan fint fryses. I så fall - 175° på stekeovnen, ca 15 min - og du har verdens beste kveldskos. Server gjerne sammen med sursøt saus og en salat.

_____________________

Ellers ble det en inne-dag igjen. Jeg var på legevakten en tur med Tord i går kveld - da klarte jeg ikke lenger. Flere dager uten noe som helst spist, og lite drukket - det er måte på hvor lenge en mamma kan ta ansvaret... Guttungen var helt sjokket da vi kom dit - han måtte jo gå med munnbind! (Selvfølgelig glemte jeg kameraet oppi det hele...). Heldigvis var ingen ting gått på lungene enda - men en kraftig ørebetennelse har han fått i tillegg til influensaen. Så det ble antibiotika. Heldigvis! Ikke for det - jeg er generelt forsiktig og skeptisk til bruk av antibiotika, men nå har vi fått beskjed av Øre/Nese/Hals på Haukeland at ørebetennelsene hans skal behandles med antibiotika. Så i dag er han en smule bedre - og har fått i han noe mer drikke, om ikke annet.

Dagens beskjeftigelse ble derfor makrofotografering. Er mega-inspirert av Dagruns makro-bilder, så nå er det bare øvelse som gjelder!

27. oktober - Vårruller

Hva gjør man en dag der man ikke kan være på jobb, ikke kan være ute, må være tilgjengelig for en febersyk gutt når han innimellom våkner? Vårruller. Hjemmelagede vårruller. Aner ikke hvorfor de heter vårruller. De jeg har lært å lage av Thai-nabo Som kunne sikkert like gjerne være høst-preget. Uansett - de er fantastisk gode! Og mega-enkle å lage! Så derfor inviterte jeg over Marita og Anne Mari, der ingen av dem er redde for influensaen. Eller så var det tanken på nylagede vårruller som overskygget alt.

Uansett, det var faktisk så artig at jeg nesten glemte å fotografere. De få bildene jeg fikk var uskarpe og lite å være stolt av. Måtte derfor til med litt alvorlig redigering og texture...

26. oktober - influensa-tider

Da har svineinfluensaen sannsynligvis rammet oss også. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært redd denne pandemien. Usannsynlig redd. Langt mer enn jeg normalt bryr meg om slike ting som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Bakgrunnen er selvfølgelig at Tord er i risikogruppen. Med et dårlig imunforsvar og astma (eller noe som er opp mot astma), samt hjerteproblemer (uten at dette er så utpreget), så er han der. De første 4 årene av sitt liv var han jo stort sett syk hele tiden. Snørr, oppkast, hoste, ny oppkast, feber, øreverk, halsbetennelse, dehydrering, betennelse i ledd... Listen blir lang når jeg setter det opp slik, ser jeg. Men faktum er at han i fjor vinter var bra. Han hanglet hele vinteren i forhold til snørr og hoste, men det begynner å bli 'vanlig'. Han var derimot ikke noe mer borte fra barnehagen enn de andre ungene - så jeg har øynet et håp. Et håp om at han kanskje kunne slippe unna influensaen. Eller i det minste få den i en lettere grad.

Men på fredag kom feberen. Fra 37° til 40° på under 3 timer. Fra pigg guttunge til slapp unge på så få timer. Vi var faktisk på legekontoret for å vaksinere han mot influensaen da jeg merket at han hadde fått feber. Og jeg, mitt dumme naut, spør ikke om å få Tamiflu! Jeg tenker rett og slett ikke på at det er influensaen han har fått. Selv om jeg visste at feberen hadde kommet så kjapt. Og fastlegen er en vikar. Som overhodet ikke kjenner Tords sykehistorie. Men vi burde fanget det opp begge to. Dagen etter var Tord mye bedre, så jeg tenkte at dette var 'bare en vanlig feberdag', og gjorde ikke noe mer. Så var det søndag - og alt satte inn. Plutselig var 48 timer gått...

I dag har jeg sittet med gutten på fanget. Trøstet for vondt i magen. Vondt i halsen. Varm. Kald. Sulten - men så var det ikke noe godt likevel. Oppkast. Oppkast etter omtrent hver sup med væske og næring. Han har luktet aceton i et par døgn allerede. Men jeg lirker inn drikke. Og er klar til å reise på Barneklinikken ved det minste tegn på at han blir enda dårligere.

Men jeg liker det ikke. Overhodet ikke.

Én liten tur ut tok vi oss i dag - han ba om det selv. Men det ble ikke lange turen for min store lille gutt. Akkurat nå - influensagutt med 40° i feber. Igjen.

25. oktober - Hello Kitty

Ut med Disney-prinsessene og inn med Hello Kitty! Jeg hadde (syntes jeg selv, iallefall) en knall-god idé den gangen vi skulle lage til barnerommene. Jeg har jo selv erfart - og sett hos venninner - at smaken forandrer seg rimelig raskt hos unger. Spesielt hos unge frøkner. Så selv om Turis aller høyeste ønske var å få male rommet sitt rosa, helst med prinsesser på hvite hester som motiv, klarte jeg å overtale henne til å gå for 'Giant Stickers' i stedet. En helt fenomenal oppfinnelse! Klistremerker - alle motiver som ungene - og voksne - kan komme på! Klistre opp! Når man er lei; riv ned! Uten å ha behov for å male veggene i etterkant. Har interessen forandret seg - nye klistremerker henges opp, og alle er fornøyde. Mor aller mest som har slippet unna malingen!

Nå har prinsessene dekorert veggen i 2 år, og Turi følte hun var blitt for gammel for dette. Hello Kitty, derimot, er midt i blinken for en 7 års gammel jente!

I ♥ faces - Halloween Dress Up

I've already posted this photo on my blog - last Friday Turi went to a Halloween Birthday party. First time ever! Halloween has not been very celebrated in Norway earlier, but I can see it's coming!

Anyway, here she is. She didn't want to wear black lipstick nor be called a witch - therefor - SPIDERGIRL!!

For other entries, run over to I ♥ faces.