21. oktober - Pustemaskinen

Tord har vært fin hele våren og sommeren, men nå starter hostingen og slimingen igjen. Ja, vi har vært til utredning. Flere ganger. Og nei, det er ikke konstatert astma. Iallefal ikke enda. Det er vanskelig å si hva som gjør dette. Men medisinering hjelper. Og det som hjelper enda mer er at nå kan Tord bruke pustemaskinen helt selv.

20. oktober - Håndball er gøy! (Mennesker i fokus)

Anita har startet håndballtrening for jentene i første og andre klasse. Til stor jubel for de (deriblant Turi) som overhodet ikke kan fordra fotball!

Det er fortsatt lek. Det er fortsatt moro - uten for mye konkurranse. Men de vet at det kommer. Nærmere jul skal de møte andre lag. Til kamp. Turi har allerede fått sommerfugler i magen - det viktigste er ikke å vinne, men jammen smaker det godt å være på vinnerlaget likevel!

Det er gøy med HÅNDBALL!!

Dette er et bidrag til Fotoverden; Mennesker i fokus #7 Svart/Hvitt. Ta en titt innom for masse andre flotte s/h-bilder!

19. oktober - Fotoshoot med mamma

Man skal tidlig krøkes, sier jeg, og drar Turi med som modell ned til Moldegårds-fjæra. Her har jeg fullstendig forelsket meg i den gamle traktoren som står der. Den svære rota som skulle vært ved for lenge siden. Fjæresteinene som er sleipe og glatte når tidevannet har avdekket dem. Tang. Tare. Og vakker natur. Med en vakker modell. Som er blitt lovet litt penger for oppdraget!

17. oktober - Høst

Da kom i alle fall finværet! Og for et fantastisk vær vi fikk! Solen skinte inn på soverommet og vekket Tord altfor tidlig. Men det hjalp å si med streng stemme at det fortsatt var natt - og at det var månen som lyste litt sterkt...

Hatlestranda tilhører egentlig ikke det hyttefeltet vi var på, men av erfaring visste vi at dette var et sted som passet for mange unger. Viltre unger. Så sekken ble pakket med ved, pølser og pinnebrød. Samt hyssing til eventuell krabbefiske. Forøvrig var det ikke et eneste blåskjell å oppdrive i hele fjære, så det ble krabbefiske med pølser som agn. Som det hører med på en skikkelig grilltur var det også marshmellows i sekken. Til stor glede for sukker-hungrige barn!

16. oktober - med armen i fatle

Denne helgen har vi sett frem til i lang tid, både Tord, Turi og jeg. Vi skal nemlig på hyttetur til Gjermundshavn, sammen med Tidemann, Mathilde, Ida, Anne Mari, Bernhard, Richard og Christa. Med så mange barn sier det seg selv at vi er avhengig av godt vær. Regn og høststormer vil nok medføre alt for mange timer innendørs - selv om det ikke finnes 'dårlig vær bare dårlige klær' kjenner jeg iallefall mine barn godt nok til å vite at det da blir langt mellom smilene...

Uansett - ut på tur gikk vi. Sent fredagskvelden. Vi så lite og ingen ting - og hadde følgelig ikke fått sjekket omgivelsene. Vi visste derfor heller ikke at det krydde av busker rundt hytten. Busker med skarpe og lange torner. Og når man valser avgårde i mørket, så vet man heller ikke hva man skal passe seg for. Mørket er din venn, bruker pappa Lars-Erik å si, men av og til er nok ikke det riktig. Og når mamma også har glemt plaster så levner nok ikke Tord foreldrene mye goodwill lenger! Men do-papir kan funke som bandasje, det også! Iallefall for en stund.

15. oktober - Den daglige fotograferingen

Nå er det 2 år siden Heidi fikk meg til å kjøpe speilrefleks. Jeg hadde hatt digitalt kompakt-kamera helt siden Turi ble født i 2002, men aldri hatt noen interesse av å utvide fotokunnskapene, eller få noen bedre bilder, før dette. Jeg antok vel det var for vanskelig - for uoppnåelig - å få noen innertiere for 'vanlige' fotografer. Og hvorfor ha så bra bilder når man i digi-scrappingen likevel bare tar utklipp av et bilde? Gjerne med masse behandling først? Men det ene brakte det andre med seg - og da jeg rundt jule-tider i fjor skjønte hva et godt objektiv kunne utføre for bildene, var jeg frelst. Og enda verre ble det da jeg startet med 365-dagers prosjektet mitt. Målet for et daglig bilde var rett og slett å tvinge meg til å ta noen sjanser, gjøre noe for at fotograferingen skulle utvikle seg.

Jeg kan selvfølgelig ikke hevde at jeg er blitt en så mye bedre fotograf på disse 10 månedene, men at jeg er mye mer bevisst på motivene, lyssetting, utklipp, organisering - dét har jeg iallefall blitt! Og jeg er fullstendig avhengig av, fullstendig hekta på å ha med meg kameraet over alt. Dersom jeg må legge det fra meg ser jeg hele tiden motiv som jeg går glipp av - og med det minnene om akkurat den situasjonen, den følelsen jeg hadde i dét øyeblikket.

Men ikke spør meg hva jeg skal gjøre med alle bildene - dét har jeg ikke helt funnet ut av enda...

14. oktober - Mennesker i fokus - STOR

Fotoutfordring på Fotoverden; Mennesker i fokus - STOR.

Kunne ikke dy meg for å ta med dette bildet av Turi fra i går - tann nr. 5 er løs. Og du og du hvor vondt det kan være! Tårene triller når skiven tygges skjevt i forhold til den løse tannen. Og det hjelper ikke at jeg sier dette bare var steget nærmere noen flere penger fra tannfeen. Og det hjelper iallefall ikke å antyde at tannfelling er et ledd i å bli stor. Tårene triller like fullt - og hjertet til mammaen vet liksom ikke om det skal ha medynk fordi jenta tross alt er liten fortsatt, eller om dette bare blir en ny historie som vi kan le av om noen år...

13. oktober - Det er aldri for sent

for noen ting. Nesten iallefall. Brudefotografering, for eksempel. Marita giftet seg 12 september, og da var jeg fotograf. Vi hadde på forhånd funnet lokasjon, planlagt motiv, tatt med oss ulike rekvisita - og manglet bare en god avtale i forhold til været. Og der fikk jeg innvilget nøyaktig 15 minutter opphold - og jeg trenger ikke å si at jeg var rimelig stresset og overlot lite og ingenting til spontanitet! Halvparten av det vi hadde tenkt fikk vi ikke tid til, og 1/4 av det andre glemte jeg...

Derfor tok vi med oss en nyrenset brudekjole tilbake på stedet - akkurat 1 måned etterpå. Håret til bruden er klippet 20 cm, sminken er borte og strømpebuksen er så tykk at brudeskoene rett og slett er et halvt nummer for små. Men solen skinte! Og jeg fikk bevis for at sollys er abosolutt ikke det enkleste lyset å ta bilder i...







Og her et par bilder fra den egentlige dagen:

12. oktober - En Hyggelig Dag

La oss gå og hilse på alle sammen, sa Brumm,
for hvis man har spasert i vinden mil efter mil,
og man plutselig kommer inn i stua til
en eller annen og denne en eller annen sier:
'God dag, Brumm! Du kommer akkurat i riktig tid til en liten munnfull',
og det virkelig stemmer, da er det hva jeg vil kalle en Hyggelig Dag.

Huset på Bjørnehjørnet

 
Akkurat en slik dag jeg hadde i dag da Marita stakk innom for en kopp te etter en topptur på Lyshornet før kl. 10 på formiddagen. Marita altså. Ikke jeg. Som var på Lyshornet. Men vi begge to hadde en Hyggelig Dag.

11. oktober - Der man selv ikke kommer til

der sender man avkommet inn. Sånn for eksempel i skuffeseksjonen på kjøkkenet - i stedet for å stå krokbøyd med lange armer og klage over at man ikke når alt - da får man junior til å ta med seg støvsugeslangen, krabbe inni og fjerne hvert minste lille støvgrann! At han valgte å gå delvis i nettoen er hans eget valg... Det er søndag, og da er det en husregel her at pysjen er på så lenge ungene vil. Så sant vi ikke skal ut. Da bør pysjen byttes ut med klær. Som regel...

10. oktober - Utdrikkingslag

Jeg har ikke vært på så mange utdrikkingslag - av en eller annen årsak så får jeg ikke disse med meg. Og selv om jeg har vært forlover for en håndfull venninner, så er det ingen av disse som i det hele tatt ville hørt snakk om utdrikkingslag. Og siden jeg er en lydhør - og litt lat! - venninne, så gjør jeg selvfølgelig som de vil. Bortsett fra at vi alltid har tatt en god middag sammen...

Uansett. Nå i helgen var jeg i utdrikkingslag. Til to jenter som hadde allerede giftet seg. Så altså - et utdrikkingslag der de allerede var gift. Og der begge to var på det samme utdrikkingslaget! Dobbelt moro, med andre ord. Og det ble fart i laget. Selv om vi begynner å nærme oss faretruende middelalderen, iallefall 1/3 av selskapet. Men da Tiriltoppen Barnehage sin turbuss kom og hentet oss var scenen satt. Halvspiste kakemenn og seter fylt med sand gjorde at alle oss 20 jentene følte oss veldig hjemme. Og etter diverse shot, øksekastingskonkurranser og sol hele dagen var vi skjønt enige om at dette hadde vært en akkurat passe sprek feiring. Uten at noen hadde fått for mye innabords, og uten av de gifte var flyktet inn i drømmeland.

9. oktober - Høsttur i Vågen

Da kom solen til vestlandet igjen! Har gått med en følelse av at den totalt hadde forsvunnet - ikke en dag uten nedbør den siste tiden. Bortsett fra offshore. Der har det vært mye bedre vær enn her. Men det hjelper ikke det - høstfarger er der lite av.

Så da ble det tur til Vågen. Med Marita, Birk og Selma. Karianne, Heine og Vetle hev seg med. Pølser og ved i sekken (satser ikke måltidet på at vi skulle finne tørr ved!), varm kakao i termosen, og helt tom minnebrikke i kameraet!

8. oktober - Ny dusj

Det tok oss 1 år og 8 måneder å få dusjen til å virke. Og da har det aldeles ikke hengt på Lars-Erik! Derimot har det vært min jobb å flise ferdig, fuge, vaske over. Så kom bestillingen av dusjveggene - noe som ikke nødvendigvis går raskt unna da alt måtte spesiallages (selvfølgelig!). Og så var selvfølgelig hengslene feil...

Uansett - nå står den der. Og det kommer varmt vann. Kaldt vann. Riktignok med noe lavt trykk, men det kan ikke vi gjøre noe med. Iallefall ikke umiddelbart. Så nå nyter både store - og små! - gleden av å ta en dusj. I stående tilstand. Vi har nemlig dusjet i badekaret hittil...

Det kribler i fingrene

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å savne bloggingen, men jammen gjorde jeg det, ja. Tok meg et par uker av - måtte gå litt i meg selv i forhold til hva jeg blogget om. Og hva som var hensikten. Hvem det er for. Og så videre. Men har kommet frem til at dette kun er for meg. Og for lille-søs i Oslo. Som jeg snakker alt for lite med. Og for de av vennene mine som vil holde seg oppdatert på hva jeg driver med. Hva jeg tenker på. Utviklingen i fotograferingen.

Og for de som tilfeldigvis dumper borti bloggen. Og eventuelt kommer tilbake. Jeg blogger ikke for å markedsføre meg selv. Jeg blogger ikke for å få mest mulig besøkende. Men det er utrolig koselig med dem. Besøkende, mener jeg. Jeg startet med dette 365-dagers prosjektet som går på et bilde om dagen. Så fant jeg ut at jeg skulle skrive litt til. Og så plutselig så oppdaget jeg at jeg faktisk likte å skrive. På min måte.

Så derfor fortsetter jeg. Iallefall en stund til.

I am the child

I am the child that looks healthy and fine.
I was born with ten fingers and ten toes.
But something is different, somewhere in my mind,
And what it is, nobody knows.

I am the child that struggles in school,
Thought they say that I'm perfectly smart.
They tell me I'm lazy-- can learn if I try--
But I don't seem to know where to start.

I am the child that won't wear the clothes
Which hurt me or bother my feet.
I dread sudden noised, can't handle most smells,
And tastes-- there are few foods I'll eat.

I am the child that can't catch the ball
And runs with an awkward gait.
I am the one chosen last on the team.
And I cringe as I stand there and wait.

I am the child with whom no one play
The one that gets bullied and teased.
I try to fit in and I want to be liked,
But nothing I do seems to please.

I am the child that tantrums and freaks
Over things that seem petty and trite.
You'll never know how I panic inside,
When I'm lost in my anger or fright.

I am the child that fidgets and squirms
Though I'm told to sit still and be good.
Do u think that I choose to be out of control?
Don't you know that I would if I could?

I am the child with the broken heart
Though I act like I don't really care.
Perhaps there's a reason God made me this way--
some message he sent me to share.

For I am the child that needs to be loved
And accpted and valued too.
I am the child that is misunderstood.
I am differernt-- but I look just like you.

- Kathy Winters -

Dette diktet beskriver min hverdag, min frykt og mitt håp. Selv om livet til Tord er bra nå, så vet vi ikke hva som venter oss...

I ♥ faces - Blue Photo Challenge

This week at the I ♥ faces the photo challenge is about the color of blue. I tried to put a blue color on my photos, but that didn't work out at all. Then I found this one of my friend Marita. She has the prettiest blue eyes I've ever seen! But since they'r sort of hard to show without cropping the picture way down I chose to show her scarf too...



For more blue pictures, be sure to check out