Alt dette iblandet kakedeig, kjevle, hvetemel og kakeformer blir en opplevelse som man i ettertid smiler av. Men som når man står midt oppi det lurer på hvorfor man egentlig satte i gang. Hva er det som er så morsomt med kakedeig som klistrer seg fast til fingre, ansikt og bakstebord, mens figurene som blir overført til brettet aldeles ikke så sånn ut da man trykket dem ut. For ikke å snakke om pepperkakehuset! Skal ikke taket være rett? Spør 5-åringen. Mens han ser litt mistrøstig på taket som nettopp er lagt på bakepapir. Det har ikke en eneste rett linje. Dermed må taket skjæres ut på nytt. Denne gangen direkte på platen.
Men når man tar seg tid til å ta bilder midt oppi alt dette er det utrolig hvor fort man glemmer stresset og følelsen 'dette-burde-jeg-aldri-satt-i-gang'! For minnnene er der. Og guttungen vil garantert huske dette neste år. Og forlange at vi igjen gjentar samme ting.
Same procedure as last year, Mamma. Same procedure as every year, Darling!
2 kommentarer:
HErlige pepperkakebake bilder:) Kjekt å ha en 5-åring som passer på at huset blir beint og ikke skjeivt og skakt!
Det er gode minner selv om det er litt lsitsomt! har kjøpt peppekakedeig i år jeg! Både Ikea sin og Lierne sin er super! Brukte voksduk under,klissa ikke på duken eller kjevla! fingren åh ja,men det fordi små gutter gjerne vil spise!
Kos deg med mange slike aktiviteter Gry,det er minner som vi mødre gjemmer i hjertene våre:) Klem Eva
Så koselige bilder! Her ble det pepperkaker på lørdag og man merker at barna vokser. Mye mer hjelp å få, og mange flere kaker på brettet!
Det ble ikke hus på oss i år, men lurer på om det må komme likevel. De husket veldig godt det huset som fristet på spisestuebordet hele julen i fjor...
Legg inn en kommentar