Jeg er sunn og frisk. Skulle svært gjerne ha vært noen kilo lettere, men den eneste årsaken til at jeg ikke kommer ned er at jeg ikke gidder. Jeg er forkjølet, vondt i halsen, tett i hodet - men jeg vet at dette går over i løpet av en dag eller tre.
Masse gjeld - men jeg har fast og sikker jobb. Og en jobb jeg trives i - som gir meg mye, både som menneske, men også profesjonelt.
Og ikke minst - en livsledsager som jeg ikke kunne tenkt meg å bytte ut! Vel har han sine sære interesser som gjør at jeg innimellom himler med øynene, men til gjengjeld avfinner han seg med mine :-)
Så - sum av summarum - jeg har absolutt ingen ting å klage over. Istedet for å komme med smålig klaging om skitt og ingen ting skal jeg bli mye, mye flinkere til å sette pris på det jeg har.
Det skal ikke mer enn en liten tur innom bloggen til Regine Stokke så innser en at en faktisk er usannsynlig heldig. Og at man faktisk ikke vet hvor lenge flaksen - eller helsen holder. Og derfor gjelder det å nyte livet. Nyte hver enkelt dag. Hver enkelt ting som skjer i livet. Det er når man leser slike blogger man blir ydmyk. Og lar tårene renne.
Min venninne Heidi påvirker meg likedan. Henne har jeg fulgt i mange år - gjennom mange forsøk på å få barn. Hun lyktes én gang - og fikk verdens herligste gutt. Men nå har hun gitt opp. Gitt opp håpet om å få flere små. Og det gjør vondt. Vondt å vite at verden kan være urettferdig. Vondt å vite at hun kunne blitt verdens mest herlige mamma til enda flere små. Men får ikke lov.
Og det får meg til å sette pris på mine to små enda mer.
9 kommentarer:
Kan man bli mer enig Gry... hvert et eneste ord kunne jeg ha skrevet selv.
Og det er vel kanskje derfor jeg føler jeg har funne en liten sjelefrende i deg :-)
Alt dette er veldig viktig å tenke over nå når det nærmer seg jul. En må stoppe opp, se seg litt rundt, reflektere over virkelig hva en faktisk har. Nei, en må prise de verdier en har, og ikke helt tiden higre og jage etter mer mer mer
Tenker på det rett som det er jeg, det stresses, mases og jages så på butikker og med den jula, men jeg klamrer meg fask, nekter i sitte utslitt i romjula, da får heller et skap eller to være uvasket.
Regine med sitt mot, og med sin historie har nok påvirket oss alle sammen. 18 år... hele livet forran seg hadde hun, men hadde trukket et kort strå... klart oppleveds det urettferdig, barn skal ikke forlate denne jord før sine foreldre... en tor man kan sette seg in i situasjonen, men jeg tviler faktisk...
Nei, enig med du, kloke kvinne, vi må stikke fingeren litt i jorda.
Å ja, god bedring, i mårrå er du bedre, helt sikkert. Normal reaksjon har jeg sett og hørt!!
Nå hjemmelaget pizza og litt rødvin her.
Smask
Så vakkert og nært...sitter nesten med tårer i øynene her. Jeg tenkte faktisk på Regine mens jeg leste det du skrev før jeg kom så langt at du nevnte henne. En utrolig sterk historie!
Det er så utrolig viktig å lære seg å sette pris på det man har. Ikke sammenligne seg med alle andre hele tiden. Alle har vi vårt, men de aller fleste av oss har nok ikke så altfor mye å klage over når vi setter ting i perspektiv. Selv om det ikke alltid er like lett, er det godt å gjøre som du skriver her, stoppe opp litt innimellom og virkelig tenke...
Takk for at du hjalp meg til å stoppe opp litt i dag.
Du er god du ;)
Så til bildet mitt, selv om det føltes litt trivielt akkurat nå...
men siden du spurte...
Tror det lyset på siden der er en blanding mellom dis og sollys som det ofte er i Spania. Bildet ser nesten ut som dette i farger også, det er litt spesielt.
Stor klem til deg :)
Kjenner meg sånn igjen i det du skriver, synes det er veldig fint du setter ord på det.. De aller fleste av oss har det veldig bra og burde være mer takknemlig og fornøyd med livet vårt..
Det finnes allikevel mange som går rundt med ting de sliter med og som ikke mange vet om..
Bildet ditt passet perfekt til teksten!
Fortsatt god helg til deg og dine:)
Sterk tekst. Gir ettertanke...
Takk for hyggelig kommentar hos meg.
Ønsker deg en flott lørdagskveld.
Ovr skyene skinner sola alltid....
Svar: Det tror jeg ikke gjør noe, for bloggen din er veldig fin som den er ; )
Er veldig enig med deg. Det er så lett å glemme hvor mye godt man har i livet sitt, og fokusere for mye på det negative, som kanskje egentlig ikke betyr så mye som man tror.
Hun var en modig jente. Vi er sikkert mange bloggere som har opplevd traumatiske ting.. men endt med å trekke det lengste loddet, som Anne sier. Det forandrer mye, men man må ikke glemme å tenke på det i blant. I sær kanskje nå før jul, der alt blir i overkant materialistisk.
Takk for flott innlegg! :)
Hei Arya.
Flott at du har skrevet ned dine tanker slik. Jeg er sååå enig. mange ganger synes jeg denne verden består bare av mas og et stadig jag etter ting/opplevelser man MÅ ha! Men det er jo ikke det det handler om. Det handler om å se det som en har og har fått. Barna, ektefelle, hus og hjem, og ikke minst tid sammen med dem. Takk for et flott innlegg.
Har også fulgt bloggen til Regine, og det er en sterk historie. Nesten for sterk. Jeg mistet min mor for 6 år siden av kreft, det er bare en GRUSOM sykdom! Hun ble bare 56 år, og livet kan fremdeles føles utrolig urettferdig!!
God bedring til deg, og ha en vakker dag med dine!! :)
Er så enig i det du skriver:) Man burde av og til stoppe opp å sette pris på det en har! Selvfølgelig kan vi syte og klage over ting som er små i den store helheten! Men som du sier,man må prøve sette pris på det og de en har,for en vet aldri hva morgendagen bringer!
Regine Stokke var en av de tøffeste jentene jeg vet om,tenk å være så åpen og ærlig om det hun gjennom gikk,det står det all mulig respekt av! Tenk å vite at at du har drømt om når du blir stor,blir du fravrøvet! Derfor ble jeg så omponert over den måten hun levde livet sitt på,i nuet og nøt det hun kunne! Hvil i fred tapre Regine!
Vi får sette stor pris på de vi har unger og voksne runtd oss,livet er og blir urettferdig! Selv om en liker det eller ikke!
Ha en flott mandag:) Stor klem fra Eva
Bildet var faktisk ( for en gangs skyld) fint av meg:-)
Liker meg bedre bak kamera jeg...
Men du skriver veldig bra her altså. Mens jeg satt og gråt over historien til Regine så skjønte jeg jo at mitt problem var som en liten dråpe i havet. Jeg har jo verdens skjønneste gutter å ta meg av,flotte veninner, familie og en god jobb.
Hva mer kan man ønske seg? ( joda det ver jeg jo, men blir man mer lykkelig fordet?)
Legg inn en kommentar