29. november - endelig vinter!

 Da kom vinteren! Eller - vi kom til vinteren. 50 cm nysnø på torsdag. Fantastisk flott føre på lørdag - slalom, aking, langrenn. Det er lenge siden jeg har kost meg sånn ute. Noen kalde ben. Noen kalde fingrer. Men veldig få sure miner. Og alle med refleksvest. Unna vei- her kommer viiiiii! Hele akebakken ble okkupert av en gjeng med skrikende 7. åringer - og voksne... 5-6 timer ute i friskluft medførte at leggingen om kvelden lørdag aldeles ikke var like sen som fredagen :-)

Og søndag! Vi våknet opp til knall blå himmel! Og begynte planleggingen av hvordan i alle dager vi kunne finne en unnskyldning til å bli noen dager til. Ras på veien? Alle 4 bilene streiket? Eller kort og godt at vi ville være fri en stund til??


Det ble snømenner (som ikke hang sammen fordi det var for kaldt), aking i bakker på rumpen, snøballkrig med isballer (spør Turi -  hun ble truffet av en over øyet) og grilling av pølser til lunch. Og jeg er helt sikker - hadde vi klart å finne en årsak til å bli et par netter til hadde alle svart ja. Selv de som lengtet etter mamma...

 

28. november - Fargerikt fellesskap

Virkelig. 10 unger som alle er ulike. Men samtidig like. 7-åringer som så smått har begynt å finne ut av at det andre kjønnet er spennende. Selv om man demonstrerer det ved å slå hverandre i hodet, terge hverandre - og for jentene sin del - true med nuss dersom guttene ikke gjør som de vil. 7-åringer som har begynt å oppdage sin egen individualisme. At de har en egen vilje og logisk sans. Som ofte ikke er samsvarende med de voksnes. Men samtidig er de små, usikre. Avhengig av å ha voksne i nærheten. For en kos. Og et oppmuntrende ord. Eller litt snop.