23. februar - Vårens første solglimtet

kom inn i stuen vår i dag! Litt sent, men nå har det vært dårlig vær noen dager! Og ja, vi har ikke solen 12 måneder i året. Det er en av få negative ting der vi bor; vi mister solen sent i oktober, og får den ikke igjen før i siste halvdelen av februar. Naboen på toppen av haugen har den hele vinteren, så solen er ikke langt borte. Bare akkurat slik at jeg slipper den lave vintersolen som viser at vinduene trenger en vask. Det er iallefall trøsten min. Den jeg bruker når jeg ser nabo-feltet er badet i sol. Og vi ligger her med 30 cm mer snø...

Men jeg skal aldeles ikke klage. Solen tar igjen i rikt monn om sommeren - da nyter vi den til langt på kveld/tidlig natt. Og det er faktisk bedre. Iallefall for meg. Men Turi hadde et hjertesukk for et par uker siden. Vi var over og akte i Bakkane - og der skinte solen. Og varmet. Så varmt at snøen forsvant rimelig raskt den søndagen. Da syntes hun at det var synd at ikke vi hadde sol - for vi trengte det også...

Og at solen påvirker humøret husker jeg godt i fra da vi bodde i en liten bygd på vestlandet. Der var solen mye lenger borte, og da hadde heller ingen av naboene sol. Fjellene lå for tett opptil oss. Og selv om jeg bare var 10 år husker jeg enda den gleden jeg følte da de første solstrålene nådde huset vårt om våren. Kanskje derfor jeg gleder meg så voldsomt nå også?

Uansett, jeg trenger å vaske vinduene...