Nei, jeg er så glad for at vi leide inn profesjonell hjelp til sparkling og maling av hovedetasjen. Etter nå å ha sparklet og pusset et rom er jeg hakket før en ubrukelig høyrearm. Så ære være malere og deres dyktighet!
Uansett - jeg hadde bestemt meg - dette skulle jeg fullføre med stil. Og er kommet så langt som til malingen. Og da våknet to unger til liv! Dette var noe som var verdt å delta på. Gamle klær har vi ikke for øyeblikket - ikke mer enn noen uker siden at jeg kvittet meg med alt som var det minste for lite... Så Tord valgte å stille i bare nettoen (som han forøvrig gjør store deler av tiden dersom han får lov) og Turi fant en høyhalset genser hun så sitt snitt til å søle litt maling på. Og jeg fikk faktisk hjelp. Av Turi. Tord gadd ikke mer etter kun kort til. Han forsvant istedet ut i verkstedet til faren...
Men Turi holdt ut. Og hun gjorde faktisk et bra stykke arbeid også! Lille snuppa mi - kikket på meg for å se hva jeg gjorde - det er jo ikke noe kjekt at mamma kommer og drar siste strøket over. Så hun lærte å få på maling på rullen, ta siste strøket i samme retning, passe på at trykket var jevnt, fjernet malingsklumper (eller hva det nå var som var i malingen) - kort sagt, hun var flink!!! Så nå er vi hvitprikkete og slitne i armene begge to!
2 kommentarer:
For noen flotte små hjelpere du har. Her har ikke oppussingen kommet lenger enn til hodet mitt, men håpet er å få starta med det ene rommet nå i mars. Gleder meg til alt er ferdig. masse trehvite vegger gir meg en følelse av å bo på hytta... Hvitt i forskjellige nyanser blir det her også, muligens beige.
Det bildene av ungene som hjelper til var utrolig søtt foresten :)
Så flinke unger du har. Nydelig redigert det bildet ditt. Så utrolig herlig å komme i gang med "dårlig samvittighet" prosjekter. Jeg har noen jeg også.
Legg inn en kommentar