Men nå for tiden så feirer vi ikke disse. Mest fordi Lars-Erik ikke liker dem, tror jeg. Handelstandens gimmic, sier han. Og har nok rett i det. På samme måte som Haloween, Valentines Day + diverse andre amerikanske unnskyldninger for å finne på noe nytt å kjøpe. Men jeg må jo innrømme det - jeg setter utrolig stor pris på å få en liten hilsen likevel. Fordi jeg er mamma. Fordi jeg elsker at familien viser at de setter pris på meg. Fordi jeg elsker at ungene viser at de elsker meg. Så selv om jeg ikke får blomster - de kjøper jeg selv - eller gaver, så har jeg så langt fått hjemmelagde kort av ungene. Og de er egentlig mer enn nok. De er laget av kjærlighet, av små hender som stolt får vise mamma at de faktisk kan. Jeg husker fortsatt et av kortene jeg laget til min mamma da jeg var 5 år. Was soll ich dich sagen? het diktet - kan det fortsatt utenat, men fordi tysken min er meget rusten egner den seg ikke på trykk. Men poenget er - hadde det ikke vært for at jeg var MEGET stolt av produktet, at jeg hadde lagt sjelen min i det, så hadde jeg aldri husket det 35 år etter!

Er det rart at et mammahjerte smelter over av kjærlighet?!?
2 kommentarer:
Nååå, så koselig Arya! For noen flotte kort! Så flink du er til å sette ord på ting også, flott skrevet! :-) Du har så rett så rett, det er ikke gaven som er det viktige...men å bli satt pris på som mamma, med et hyggelig kort eller koselige ord...det varmer så veldig, veldig!
Så fine kort du har fått da!! Herlig altså!!
Legg inn en kommentar