15. juni - Maling igjen!

Én ting vet jeg - når jeg er ferdig med dette huset skal jeg ALDRI male mer! Det hjelper ikke om ungene skaffer seg sin første leilighet som bare MÅ pusses opp - jeg kommer til å stille som kokk og barnevakt, nedvasker og innkjøper, men ikke som maler! Jeg har maling så langt opp i strupen som det går an å komme. Bare jeg kjenner malingslukt kjenner jeg at jeg blir i dårlig humør. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor. jeg ga jo tidlig opp det å skulle male alt selv. Iallefall hovedetasjen. Men det har blitt noe likevel. Alle listene i hovedetasjen. Som medførte at selve vinduene måtte males også. Og nå har vi verken små eller få vindu. Så det har blitt en del. Samt at noe er malt i kjelleren. Og det er en hel masse som gjenstår. Nå er det de største vinduene i stuen som står for tur. Jeg har levd hele vinteren med fullt innsyn fordi jeg ikke har orket å begynne malingen. Mellom to onder så valgte jeg innsyn fra naboer. Det har bare lagt en viss dempning på aktivitetene om kveldene - ellers har jeg ikke hatt noe problem med den onden.



Den andre, derimot. Malingen. Den sitter langt inne. Det har nok noe å gjøre med min heller dårlig utviklet tålmodighet, tror jeg. Alt som krever pirk og tålmodighet - det tærer på humør og innsatsvilje. Derfor er jeg en smule overrasket over scrappe- og fotograferingshobbyen min. Ikke de aktivitetene en skulle tro at jeg da valgte. Med min mangel på tålmodighet, mener jeg. Og jeg har ikke noen god grunn eller unnskyldning for det heller. Jeg liker bare ikke slikt arbeid. Det er på linje med å betale regninger. Det er også akkurat like kjedelig...