Igjen er det hjemreise-dag. 14 dager borte fra kaptein Sabeltann og frk. Ballerina. SÅ deilig å se dem igjen! Det har vært 14 dager med mer eller mindre solskinn hele tiden - og det ser man på tærne til frk. Ballerina. Selv om det sannsynligvis ikke var det hun ønsket jeg skulle se etter. Derimot har hun trenet på å stå på tærne - og snurre rundt. Uten ballettsko. Ikke mine tær, sier jeg. Men hun synes ikke som om det gjør vondt - man har tydeligvis en høy smerteterskel når det er noe man vil - og ønsker - veldig sterkte. Kusine Hedda går på ballett. O'Misunnelse! Hun lærer alt det som min lille Ballerina så desperat ønsker. Men det er forskjell fra å bo et par mil utenfor Oslo og i en bygd utenfor Bergen. Ballett-akademier er liksom ikke det som det finnes mest av her. Men vi har danseskole. Og det spørs om vi ikke skulle ha gjort en innsats for å få henne inn der. Dansing er bare livet! Sammen med synging. Hm, jeg tror jeg allerede nå kan vinke farvel til håpet om at min datter skal følge i mine ingeniør-fotspor....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar