14. juni - uten balsam

fungerer håret til Turi overhodet ikke! Det er nesten umulig å kamme ut, det floker seg med en eneste gang, og det virker skittent bare etter et par dager. Med en ørliten dråpe balsam oppi, derimot, så er det en helt annen verden. Det får meg til å tenke tilbake til 'gamle dager' da jeg selv var på hennes alder. Hva i alle dager gjorde vi da? Jeg husker at min mor slet med å få flokene ut, og jeg husker også at øl-sjampo gjorde at håret ble noe bedre. Eller kanskje jeg innbilte meg at øl funket?

Turi er hårsår. Noe så innmari hårsår. Og jeg er alltid spent når jeg kommer hjem fra havet på hvordan status er på håret hennes. Jeg har nemlig oppdaget at faren skyr børste og kam - tennene blir nok pusset to ganger om dagen, men håret blir desidert IKKE børstet daglig. Iallefall ikke av han. Så Turi tar dette ansvaret selv. Men når man er hårsår så unngår man underhåret. Dette håret som er festet i nakken. For det gjør vondt når det lugger, ikke sant? Så hvorfor børste det når ingen ser det likevel? Iallefall er det ingen som sier i fra.

Men det var en dag her nå i vinter at disse to hadde fått drevet på nesten 14 dager med arbeidsfordelingen sin. Og floken bak i nakken bare vokste. Og vokste. Og vokste. Til slutt skjønte både far og datter at mamma'en kom til å bli fullstendig gal når hun kom hjem, så noe måtte gjøres. Balsam har de ikke helt skjønt enda, så det var utelukket. Men derimot nabo Ingrid - hun ble løsningen! Ingrid er nemlig frisør. Og både hun og datteren Marita har krøllete og flokete hår. Jeg vet ikke om de er så spesielt hårsåre, men Ingrid har erfaring. Så dermed sendte pappa'en Turi tvers over veien, med hårbørsten i hånden. Og med en bønn om hun kunne hjelpe! Det er i slike situasjoner jeg aldeles ikke skjønner hvorfor ikke kameraet har vært fremme!!!