Det kribler i fingrene

Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å savne bloggingen, men jammen gjorde jeg det, ja. Tok meg et par uker av - måtte gå litt i meg selv i forhold til hva jeg blogget om. Og hva som var hensikten. Hvem det er for. Og så videre. Men har kommet frem til at dette kun er for meg. Og for lille-søs i Oslo. Som jeg snakker alt for lite med. Og for de av vennene mine som vil holde seg oppdatert på hva jeg driver med. Hva jeg tenker på. Utviklingen i fotograferingen.

Og for de som tilfeldigvis dumper borti bloggen. Og eventuelt kommer tilbake. Jeg blogger ikke for å markedsføre meg selv. Jeg blogger ikke for å få mest mulig besøkende. Men det er utrolig koselig med dem. Besøkende, mener jeg. Jeg startet med dette 365-dagers prosjektet som går på et bilde om dagen. Så fant jeg ut at jeg skulle skrive litt til. Og så plutselig så oppdaget jeg at jeg faktisk likte å skrive. På min måte.

Så derfor fortsetter jeg. Iallefall en stund til.