Uansett - ut på tur gikk vi. Sent fredagskvelden. Vi så lite og ingen ting - og hadde følgelig ikke fått sjekket omgivelsene. Vi visste derfor heller ikke at det krydde av busker rundt hytten. Busker med skarpe og lange torner. Og når man valser avgårde i mørket, så vet man heller ikke hva man skal passe seg for. Mørket er din venn, bruker pappa Lars-Erik å si, men av og til er nok ikke det riktig. Og når mamma også har glemt plaster så levner nok ikke Tord foreldrene mye goodwill lenger! Men do-papir kan funke som bandasje, det også! Iallefall for en stund.

2 kommentarer:
Hørtes skummelt ut med en slik tur i mørket!
Ja, godt det finnes toalettpapir, når plasteret glimrer med sitt fravær!! :)
Uff da, stakkars
Legg inn en kommentar