onsdag 17. februar 2010

Apropos dårlig hørsel + reflux

Da måtte jeg selvfølgelig kikke på bilder fra den første drensoperasjonen – og endte dermed opp med en ny side i albumet fra 2007. Det går fremover! Med albumet, mener jeg…

2007-09-24-drensoperasjone

Etter flere ørebetennelser og ‘hæ’er fikk vi time for drensinnlegging.
Mamma hadde forberedt seg godt, trodde hun. Men da du sovnet i armene hennes,
hele kroppen ble slapp, og plutselig en eksplosjon av
aktivitet i opersjonssalen - da var ikke mamma høy i hatten lenger!

Men alt gikk bra - du våknet etter kort tid, litt fortumlet.
Men diplom var et stort plaster på såret.
Pluss bedre hørsel, selvfølgelig.

ps – den forbedrede hørselen varte akkurat så lenge som drenene var på plass… :-)

 

Og når vi nå først er i gang med sykehistorien til Tord tar jeg like godt med denne siden som er fra måneden etter i 2007.

Er du plaget med refluks?
Eller er det bare at du hoster med hele magen?
Som et resultat av kikhosten?
Og hvorfor er du så slimete hele tiden?
Henger dette sammen, eller er det enkeltstående problemer?

Uansett, vi fikk ikke noe svar - du endte opp med å rive ut slangen i løpet av natten...

8 kommentarer:

Evami sa...

SÅ flink du er til å gjøre slike hendelser til gode opplevelser for Tord:) Han synes vel det er stas å se hvor flink han har vært!
Så under her at han strever med ørebetennelser,får håpe de finner ut av det snart,sånn at han slipper å være så mye syk! KLem Eva

Hege sa...

Sier som Eva - du er veldig flink til å dokumentere og lage minnene stolte for Tord!

Stakkars gutt sier jeg.

Klem fra Hege

Eirin Bjørnstad sa...

Stakkars lille gutt, og stakkars mamma. Det er en fæl opplevelse å være mamma når poden skal opereres, I know! ;-)
Gode tanker sendes.

Selv leser jeg mer enn jeg skriver for tiden, men er snart tilbake på bloggen.

Alt godt fra Eirin

Fru Fly * Heidi sa...

Utrolig fine bilder og sider, de forteller så mye. Herlighet så mye han - og dere - har vært gjennom med sykdom. Stakkars lille venn! Håper han snart er frisk med denne runden og kan få hjelp igjen! Og du? Takk for utrolig gode ord til meg. Som jeg har sagt før, er det rart med denne kontakten, ja faktisk vennskap kan oppstå på gjennom blogg. Vi deler mye, på godt og vondt. Jeg setter stor pris på deg. Klem Heidi

PS. Jeg holder på med det samme som venninnen din Heidi.Husker du fortalte om det en gang. Det er ingen hemmelighet, men heller ingenting jeg orker å kringkaste og gjøre til gjenstand for kommentarer for alle.

Torilpia sa...

Vi skulle alle vært like flinke som deg til å ta bilder og lage slike minner - som barna kan ta frem og se på i ettertid :o)

Hadde samme opplevelse som deg da mellomste skulle ha narkose første gang .. hun måtte drikke noe "beroligende"??? for å roe seg nok til å ta på masken. Vi hadde jo fått streng beskjed om ikke å gi henne noe mat eller drikk pga kvelningsfaren .. Når hun så sovnet av narkosen surklet det fælt i brystkassen hennes av det hun hadde drukket .. jeg var livredd .. Turte ikke engang skrape flaxloddet jeg hadde kjøpt meg den dagen .. fordi jeg ikke ville bruke opp flaksen på et dumt lodd ... :o)

Nei .. nå må jeg jammen ta tak i albumene mine jeg også .. litt i alle fall .. :o)

Ha en fortsatt fin uke - klem!

Unknown sa...

Jeg er sikkker på at barna dine kommer til å sette veldig stor pris på albumene både nå og senere i livet.. Veldig flott gjort av deg:)

Gi tapre Tord en god kos fra meg:)

Anne sa...

Jøss så flink du er til å dokumentere et liv :-) et vakkert lite gutteliv er det faktisk. Dette vil han sette umåtelig stor pris i mange mange år fremover Gry.

Camilla Elstad sa...

Nå har jeg lest gjennom alle dine innlegg der du skriver om Noonan syndrom, og jeg har også hørt at Turner og Noonan kan sammenlignes. Vi med Turner har fått høre (og jeg har lest og lest og lest) at det er mye som følger med å ha dette syndromet. Hjertefeil, hørsels- og synsproblemer, svake muskler og ledd osv.
Vi har nettopp fått diagnosen, så her er det mye som gjenstår enda. Skal på sykehuset neste uke for ultralyd av hjertet og å ta en titt på vårt spiseproblem. Når man endelig har et navn på problemet, da setter de himmel og jord i bevegelse for å gi oss en hjelp vi skulle hatt for to år siden...

Det er godt å se at vi er flere som er en annerledes familie! Du (dere) har en nydelig sønn og gjør en fantastisk jobb! :D