mandag 15. februar 2010

Dunk, dunk. Dunk, dunk.

Hjerterytmen på Tord’s hjerte. Et hjerte vi under svangerskapet hadde fått indikasjoner på  ikke var helt sånn som det skulle. Skulle jeg føde på Riksen? Eller var det trygt nok å føde på Haukeland? 3-D ultralyd – blant de første i Norge som fikk se et bilde av fosteret i 3-D. Fordi legene hadde indikasjoner på at noe var galt. Alvorlig galt. Men så neste gang vi var til UL var alt bra. Det er vanskelig å tolke ultralyd av et fosterhjerte. Spesielt når gutten ikke var samarbeidsvillig.

Etter fødselen ble det konstantert at han hadde en liten hjertefeil – men hvordan dette ville utvikle seg visste ingen. Vi tok en dag om gangen. Hjertet var det vi fokuserte minst på. Den gangen. Men nå når han har vokst må jeg innrømme at jeg har tenkt på det. Er han mer sliten enn normalt? Er han slapp og bleik? Kaldsvetter han mye?

Fredag var vi avgårde for kontroll igjen. En og en av utfordringene er plassert. Enten for alltid, eller under kontroll. Hva som venter oss, vet vi selvfølgelig ikke. Men det meste er under kontroll for nå. Bortsett fra hjertet. Det var en god stund siden sist kontroll, og selv om sjansene var størst for at alt var bra så visste jeg ikke helt sikkert.

Fotsporene som fører til og fra barneklinikken vitner både om glede og sorg

1202-på-hjertekontroll-1

Og Ormen den Lange som henger i tunnellen mellom hovedbygningen og Barneklinikken er ikke alltid like beroligende

1202-på-hjertekontroll-7

Men vel inne hos sykepleieren skjedde ting raskt; først var det EKG – 10 klistremerker på brøstet var store saker!

1202-på-hjertekontroll-2

1202-på-hjertekontroll-3

Deretter var det ultralyd. En utfordring å få en urolig 5-åring til å ligge helt høddande rolig, men med kaptein Sabeltann som film på veggen gikk det over all forventning

1202-på-hjertekontroll-4

1202-på-hjertekontroll-5

Og kort tid etter fikk mamma den gledelige meldingen om at hjertet så helt, helt friskt ut! 5 år til neste kontroll!!! Da tok vi oss tid til å hilse på alt som var i tunnellen!

1202-på-hjertekontroll-6

13 kommentarer:

Dagrun sa...

Underordnet denne gang, men for en flott, varm, fortellende og ikke minst fototeknisk god serie.

Så, viktigst: Så deilig det må være at hjertet går seg til. (Menneskekroppen kan være en lur ting)

happy in pink sa...

da jeg så overskriften, skjønte jeg det hadde med Tords hjerte å gjøre...og for en lettelse at alt var bra!!! flinke, flinke gutten:))) stilige sykehusbilder...vi skal med M. til fredag (narkose) ...får se om jeg husker kameraet i all min engstelse;)
håper dere er friske (etter hytteturen;)) vi har nok en hjemmedag i dag...M.sitter å ser på brannalarmer på youtube, og han skal liksom være sensibel for høye lyder:O
klem fra tara:)))

Ida sa...

Han er både flink og modig, Tord.
Ofte finner man ekstra styrke i slike situasjoner, og med god støtte fra mamma, så kommer man seg gjennom slike situasjoner og undersøkelser.

Er så glad på deres vegne! :)
God ny uke ønskes dere begge, med mange fine øyeblikk og gode dager! :)

Veldig fine bilder, forresten.
En hel fortelling i seg selv.

maybe*mej sa...

gud så skönt att höra. Man är ju så orolig för de små liven. Mina barn hade också ett hjärtfel då de föddes men det ser nu bra ut som tur är. (Inget allvarligt hjärtfel dock..) Hoppas att ni får en skön vecka.

Hanne sa...

Å, så herlig.
Helt, helt friskt! En ubeskrivelig god melding å få :-)
Nydelig gutt!
Pludrehanneklem

Kine sa...

Flinke gutten! Så fint fortalt og bildene forteller også med.. Godt å høre at alt gikk bra, puste ut!

Veldig glad på deres vegne:)

Håper dere får en finfin dag..*kos*

Irene sa...

Nydelig billedserie, og godt fortalt! Så flott at alt er som det skal med Tords hjerte! Må være en KJEMPELETTELSE!

Ønsker deg og dine en toppers uke!
Klem fra Irene

Torilpia sa...

Så fint du forteller med ord og bilder. Må ha vært en kjempelettelse å få vite at alt er bra med hjertet til gutten din.

Måten du forteller på her - får meg til å kjenne på hvor sårt og vondt slikt kan være og hvor godt det er når alt er bra. Nydelig innlegg - dog med en alvorlig undertone. Herlige bilder.

Håper dere har hatt en kjempefin helg og får en flott ny uke. Klem!

Heidi sa...

For en ENORM lettelse!♥ Og for en belastning å vente og tenke på! Dere har jammen vært gjennom tøffe tider. Og flinke, skjønne Tord som sitter stille og samarbeider, er nok ikke bare lett for en 5-åring! Fantastiske bilder og tekst, du har en formidlingsevne utenom det vanlige. Når jeg i tillegg "kjenner dere" litt etterhvert går det rett i hjertet. Klem H

Cino sa...

Så godt det må være å få en sånn beskjed. For ikke å tenke på den uroen man må ha i kroppen før man skal inn på en sånn undersøkelse. Synes han var veldig flink på undersøkelsen :)

Silje sa...

Så utrolig fint skildret med både ord og bilder. Takk for at du deler deres historie med oss! Takk for en nydelig skrevet blogg! Klem

NL sa...

Så deilig gla' nyhet at hjerte hans er friskt.
Gode bilder også.

Håper dere får en bra uke.

NL

Evami sa...

Så herlig å få slike gode beskjeder:) MAn letter noen meter over bakken og klemmer ungene litt ekstra:)
Kan tenke meg at det var stas med klistre merker på brystet ja,og Sabeltann på veggen! Ikke vanskelig å være flink 5-åring da:)
Du er så utrolig god til å dokumentere det som skjer med ungene:)
FLinke TOrd skal få en stor klem og det skal jaggu mamma´n også:)