torsdag 11. februar 2010

11. februar - den som venter på noe godt

Jeg legger hodet mot seteryggen, hetten på overlevningsdrakten er trukket godt opp. Rekker akkurat å kjenne helikopteret løfte seg før jeg er borte. Ingen steder er det så godt å ta en ørliten middagslur som i helikopteret. På vei hjem, vel og merke.

På heliporten står mannen min og venter. Jeg kjenner hjertet hoppe i brystet - endelig hjemme! Og jeg kjenner takknemligheten for at han kommer og henter meg. Det er alltid litt ekstra stas når en blir hentet.Og godt å ha en halvtime alene sammen.

Først inn på SFO. Jeg hører et hyl og plutselig har jeg armer og bein og hår rundt meg over alt. Et giganthopp og hun henger i armene mine. MAMMA!!! Ned igjen, og inn for å hente gaven til meg. Ut igjen. Ny klem. Og ny forsikring om at jeg er der.

Så plutselig hører jeg et nytt hyl i det fjerne. Ryktene har allerede gått, og Tord er blitt gjort oppmerksom på at jeg har kommet. MAMMAAAAAA! En rakett kledd i Janus ull kommer med armer og ben i hvirvelfart. Og med ett sitter han nesten på skuldrene mine. Litt lettere enn søsteren - og jeg feilberegner. Men jeg får like fullt en knusende bjørneungeklem fra skuldrene også. Og nuss på øynene, på nesen, på munnen. Eg elska deg, mamma!!!

Da er det godt å komme hjem! Da er det faktisk verd å være borte i 14 dager. For den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!


9 kommentarer:

Rune (Bildebloggen) sa...

Ingen ting varmer mer enn slike velkomster som det :) Da er fjorten dager uten, helt glemt.

Heidi Merethe Klingsheim sa...

Åååå, så godt å komme hjem til en slik velkomst! Som jeg unner deg de gode klemmene, og de myke barnearmene! Kos dere masse sammen alle 4!

H.Strøm sa...

Som du sier; Den som venter på noe godt....

Man kan utholde mye for slike velkomster!
Håper dere får deilige dager sammen.

Anki sa...

Nesten så jeg kjenner tårene her... Eller, jeg kjenner de faktisk! Deilig! Kjenner følelsen! Kos dere alle sammen!

Heidi sa...

Ååååh...jeg får helt tårer i øynene jeg. Kan ikke tenke meg noe bedre enn å få de herlige barna i armene etter så lang tid med fysisk avstand. Håper dere har kost dere masse i kveld! Klem H
PS. Har ikke putlet meg til en mail ennå, men den kommer:)

Hege sa...

Åååå... tårene presser på her også! D skildrer det så godt også!

Endelig hjemme!

Torilpia sa...

Herlig innlegg .. så godt for dere alle sammen :o)

Ida sa...

Slike gjensyn og møter er nok verdt turene, ja.
Og ofte kjenner man best på alle følelser for andre når man har litt avstand innimellom.
Nyt friperioden din og kos dere sammen!

P.S.
Du flyr kanskje med helikopter over huset mitt når du reiser.
Det er stor helikoptertrafikk over her, til og fra Nordsjøen.

Kine sa...

Sitter med tårer i øynene her jeg.. Ikke triste tårer, men lykkelige over å lese hvor glade dere er i hverandre.. Nyt dagene dere har sammen:)

Tror jeg reagerer litt ekstra fordi jeg aldri er borte fra mine barn, jeg har de hos meg hele tiden.. Skrekken min er å måtte være borte fra de...