Men nå hadde jeg bestemt meg. Etter at jeg fikk ferdig soverommet nedi kjelleren forrige friperiode hadde jeg fått vann på møllen. Hadde bevist for meg selv at det gikk an. Så da så. Den første friuken gikk uten at jeg i det hele tatt fikk gjort noe som helst hjemme - det ble kun jobbing. Men så, nå i uken bestemte jeg meg plutselig. Dette trengte jeg overhodet ikke Lars-Erik til å hjelpe til med. Hvor vanskelig er det egentlig å legge mosaikk-fliser? Jeg har jo lagt kvadratvis av vanlige fliser. Men vanlige fliser er aldeles ikke som mosaikk-fliser. Det har jeg funnet ut den tunge veien. Og i dusjen er heller ikke vegg/golv 90°. Selvfølgelig. Gulvet heller mot sluket, noe som medfører at man automatisk vil få en voksende glipe. Dette var grunnen til at Lars-Erik hadde grudd seg til å sette i gang flisingen. Han er en STOR pirk og petimeter når det gjelder enkelte saker. Flising deriblant. Og jeg fikk aldeles ikke den stormende og jublende anerkjennelsen jeg i mine fortvilte stunder underveis i flisingen så frem til. Derimot ble han helt stille. Og jeg gikk meg en lang tur. Uten å si i fra på forhånd.Mitt initiativ kunne endt med den første krangelen underveis i byggeprosjektet, men heldigvis er vi tydeligvis ikke skapt for å krangle med hverandre. Så det endte godt - vi får en dusj der flisene ikke er helt i vater, men til gjengjeld så får vi snart en som fungerer.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar