Enda en våraktivitet kan skues. Hoppetau. Det er pussig hvordan enkelte fritidssysler er populære år etter år, generasjon etter generasjon. Hoppetau er en av disse. Og selv om vi har hatt tauet i vår besittelse i et par år er det først nå i vinter/vår at Turi har skjønt hensikten. Eller kanskje klart å bruke det. Hver dag er hoppetauet med på skolen. Og hver dag hører jeg om at hun og Dina, Marlene, Tori og Monica har hoppet i friminuttene. Hva de andre jentene gjør vet jeg ikke. Antar at det finnes flere hoppetau i klassen.Og de er virkelig flink. Det er ikke lenge siden jeg så at det å hoppe med parvise bein ikke var helt rett frem. For ikke å snakke om å si noe samtidig. Nå går det i regler og sang samtidig med at man hopper. Og mange av disse husker jeg faktisk fortsatt selv. Med noen andre ord innimellom riktignok, men det kan vel så gjerne skyldes den bergenske tilpasningen og ikke en svinnende hukommelse...
Siden våren enda ikke er helt i vater ute får man ta i bruk de arealene man har innendørs. Og hva er bedre enn å hoppe i kjelleren, på råbetong som gulv og gips på veggene. Og med bærestolpen som endepunkt. Ja, ja, tauet gikk rundt, det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar