har ikke jeg fått utdelt i tilstrekkelig monn. Vel, det er ikke helt sant - jeg kan være tålmodig når jeg vil og når jeg føler at det er berettiget. Men innenfor andre områder er jeg ikke akkurat kjent for å la folk få lov til å tenke ut tanken før jeg må buse på. Jeg har blitt bedre med årene. Jeg tar meg oftere og oftere i å legge bånd på meg før jeg tar ordet. Eller styrer diskusjonen. Men så glemmer jeg det igjen. Og når jeg ser bilder som dette blir jeg helt heit i kinnene. Og tenker at jeg egentlig vil slette alle spor som kan bevise at jeg enda har et stykke igjen. Nå lar jeg bilde stå som en påminning om at jeg av og til har en munn som jobber raskere enn hjernen. Og et par armer som gestikulerer nok til å bli kvalifisert til årets fluebanker. Da kanskje kan jeg lære. Bildet er jo helt helt forferdelig av meg. Men det forteller sannheten...!Bakhistorien til akkurat dette her er imidlertid ikke så voldsom som det kan se ut som. Jeg tror jeg er i vei med å skrive på en eller annen tale til underholdningen på ledersamlingen vi hadde. Og har vel et mer eller mindre godt poeng som jeg ønsker å få aksept for. Uten for mye dikederinger og motargumenter...
Yes, jeg lar bilde stå som en evig påminning på å "ta to" før jeg sier noe, legge ansiktet i alvorlig folder for å se seriøs og troverdig ut - og aldeles ikke trives med meg selv. For jeg er bare så absolutt ikke sånn! Jeg er nok mere en kjapt-snakkende fluebanker, ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar