13. mars - Sov søtt

Nå har jeg endelig kommet hjem igjen. Denne gangen var jeg 15 dager borte fra mann og barn, husarbeid og malerkost. Men fortsatt med mange forventninger. og forpliktelser Jeg må innrømme at jeg må ha en av verdens beste jobber. Fantastisk miljø. Spennende saker å engasjere seg i - og HMS som står så sterkt. Og nå kommer lederskap basert på omsorg og medmenneskelighet mer og mer inn. Kjempegod mat. Utrolige kolleger. Og mye fri...

Men likevel, når dette her er alternativet - da er valget lett. To unger som ikke vil ligge noe annet sted enn i sengen. Pappa er borte i natt, og da vet de at de ikke blir jaget ut. Og den tryggheten som de har i hverandre. Gleden over å være nær den andre. Turi sovner normalt sent - men i kveld sa hun at hun sov mye bedre på vårt soverom. Jeg har gjennomskuet henne - det er ikke soverommet som gjør det, men broren. Jeg er sikker på at når han ligger ved siden av henne i sengen, helt bortreist i drømmeland - da er hun rolig. Da slapper hun av. Beskytterinstinkt. Men også trygghet.

Og snart skal jeg legge meg. Mellom disse to. Når Lars-Erik likevel er borte så er disse to en meget god erstatning. Kanskje skal jeg legge meg nå? Og våkne i morgen tidlig til fire varme ben flettet rundt mine. To til fire armer som ligger slynget rundt ryggen min. Og to strålende opplagte barn. Så får vi se om jeg er opplagt til å stå opp. Eller tilby kjeks og TV-titting en time...