Det å ha diagnosen Noonan syndrom medfører at muskulaturen verken har særlig spenst eller styrke. Jeg har ikke lest nok til å kunne gi en mer utførlig forklaring av dette, men ser jo på Tord at det stemmer. Han slapp seg ikke før han var 2 år, og nå i dag, i en alder av 5 år, så springer han fortsatt noe ustødig. Og koordineringen er vanskelig. Det å springe og sparke en ball vil nok ikke være noe som vår lille gutt kommer til å takle særlig godt - så der må vi tenke kreativt. Derfor står det også en 50 ccm i kjelleren, akkurat stor nok til at Tord kan få begynne å kjøre cross den dagen han føler for det.Siden både Lars-Erik og jeg er glad i alpint ønsker vi selvfølgelig å lære ungene våre dette. Og i helgen spanderte vi skilærer på begge to. Tord fikk en som må ha tatt doktorgrad i pedagogikk og godt humør. Kjartan Skilærer i Myrkdalen anbefales herved på det sterkeste! Vi ble fort enige om at dette var det Tord som skulle styre - ble han lei så skulle han ikke presses. Og det tok ikke mer enn 15 min så begynte min store lille gutt å si han ville gjøre noe annet. Noe helt annet. Da var det Kjartan Skilærer viste sine eminente egenskaper. De kastet snøball på hverandre, ga 'five high - five low' - og ikke minst; laget engler i snøen! Og Tord holdt ut litt til - ikke en hel skoletime, men nesten! Og bena jobbet som bare det. Han har det nesten - plogingen. Men jeg vet det er tungt. Og slitsomt. Men han stod på. Både lørdag og søndag. Og fikk så mye skryt og sjokolade at han sannsynligvis kommer til å be om å få kjøre neste gang han ser et skitrekk :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar