Noen liker hagearbeid. Det gjør ikke jeg. Iallefall har jeg pr dags dato ikke funnet ut hva det er som er så fasinerende med å stå krumbøyd over blomsterbed, helleganger, roser og stikkelsbærbusker. Og flytte planter frem og tilbake. Og frem igjen. Men jeg innrømmer gladelig at en flott hage gir meg fred i sjelen. Det gir en utrolig glede å gå og kikke på flotte og velstelte planter. Prydbusker uten et eneste dødt blad. Ikke en eneste brunsnegle i mils omkrets. Og alt tilpasset årstidene slik at det stort sett alltid er noe som blomsterer. Eller er grønt.Men det gir meg aldeles ikke ro i sjelen når jeg vet hvor mye arbeid som kreves for å komme dit. Hvor mange timer som kreves med krum rygg. I regn og solskinn. Fridager. Kveldstimer. Og hva gjør man når man stikker 14 dager på ferie midt i den verste - eller beste - sesongen? Spør en kyndig nabo om å overta en perode? Eller starter på nytt når en er tilbake?
Nei, heldigvis har vi ikke fått noe område som gir meg dårlig samvittighet enda. Vi har derimot kvadratvis med stein. Som etterhvert burde blitt noe mer enn bare steinfylling. Men jeg orker ikke prioritere dette nå. Må få en del andre saker på plass først. Likevel - jeg har vært på Hagesenteret, jeg også. Må innrømme at det brenner i lommeboken når en går der og vårens planter har kommet inn. Men jeg holder meg til stauder som kan plantes i muren. Det fungerte 80 % i fjor. Så i år har jeg 3-doblet antallet stauder. Og noen ikke-stauder som skal pynte opp kun med sin blotte tilstedeværelse. Til jeg glemmer å vanne dem. Eller de regner bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar