Kaisa het hun, og søt var hun da hun ble født. Kaisa er vofsen til fetter Rune og hans samboer Marianne. De bor i Ringebu. Vi har derfor ikke sett Kaisa siden januar. Turis første ord da vi kom til momo i dag var; Eg går opp til Kaisa, eg. Og borte var hun. Tord fulgte selvfølgelig etter. Og deretter var de tre uadskillelige. Kaisa hadde vokst de siste 3 månedene, og var aldeles ikke noen liten valp lenger. Men leken var hun. Og bjeffet gjorde hun. Noe som gjorde at Tord iallefall fikk litt respekt for hunden. Turi har medfødt skepsis for alt som går på 4 ben - Tord har ikke hørt om det. Det merker vi på våre to katter også. Tord har ikke helt skjønt at klørne er skarpe og tennene kan bite hardt. Og så lenge dyrene reagerer med at de lar han drive på, så forblir respekten fraværenden. Så jeg er fremdeles litt skeptisk når fremmende dyr kommer innenfor rekkevidde av Tords hender. Turi derimot, gjør alt hun kan for å lette ethverts dyr hverdag. Og blir derfor elsket for det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar