mandag 27. april 2009

25. april - Med litt tålmodighet

så går det meste. Selv for de som ikke har selvinnsikt nok til å skjønne at alle starter på bar bakke når noe nytt skal læres. Som Turi, for eksempel. Hun har fått den egenskapen at alt som hun lærer det føler hun at hun egentlig bør kunne. Før hun har lært det... Men jeg er ikke overrasket - den egenskapen har hun arvet etter meg. Alt nytt er vanskelig og umulig. Og da er vi ikke innstilt i det hele tatt på å prøve. Hvorfor det når vi aldri får det til likevel? Så når vi har prøvd det er det kun vanskelig. Da har vi jo forsøkt og funnet ut at det faktisk ikke er umulig. Men fortsatt vanskelig. Inntil vi helst blir pushet til å fortsette - da er det plutselig ikke vanskelig engang. Dette var jo lett! Bunner det på dårlig selvtillit? Redsel for å mislykkes? Giddalaushet? Aner ikke. Men det jeg vet er at det går an å forandre. Å få en annen innstilling. Innse at ikke alt må kunnes etter første forsøk. At vi også kan mislykkes, men at det ved øvelse faktisk går an å mestre.

Turi var en fornøyelse å se i helgen. Det er ikke mer enn 5 uker siden hun fikk på slalomski for første gang. Og nå har vi vært noen turer. Hver gang starter med en skikkelig disputt fordi hun ikke vil. Hun kan ikke. Hun er redd. Hun er lei. Dette er kjedelig. Men jeg pusher. Jeg vet at hun vil ha nytte av dette. At motstanden bunner i at hun føler at hun ikke mestrer dette. Hadde jeg sett at hun ikke hadde noe igjen for det skulle jeg stoppet. Men jeg vet - jeg vet at vi hver dag ender opp med et stort smil og en utrolig glede over at hun mestret dette. Igjen. Og sånn var det i helgen også. Hotell-weekend på Hemsedal. Erstatningshelg for dårlige rom da vi var på jentetur i vinter. Men råflott for familien Offernes som fikk muligheten. Og lærerikt for Turi som igjen viste at hun kan når hun vil. Faktisk så mye ville hun at hun ble lei seg da trekket stengte kl. 1630. Etter å ha kjørt hele dagen. Riktignok i barneløypen, men den mestrer hun så til de grader nå. Neste år blir det stor-trekket med mamma. Dersom vi tør...

Ingen kommentarer: