3. september - På jakt

etter gode fotolokasjoner. Nei, perfekte lokasjoner! Min meget, meget gode venn og nabo Marita skal nemlig gifte seg om halvannen uke. Og hun har bedt meg om å ta bildene. Bryllupsbildene. Og nå kjenner jeg hva jeg har begitt meg ut på. Jeg har advart dem - det blir det det blir. Jeg er ikke profesjonell. Jeg er heller ikke engang dreven. Men jeg elsker å ta bilder. Jeg elsker å leke meg i photoshop. Og jeg elsker Marita og Heine. Så vi skal klare å få til noe. Og de skal ikke bli oppstilte. For Marita og Heine er ikke oppstilte. På langt nær. Faktisk så er det det siste jeg kunne finne på å kalle dem. De er lekne. Impulsive. Uhøytidlige. Og fantastiske.

Derfor skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne gi dem noen gode bilder.

Derfor var vi avgårde og fant lokasjon i dag. Sted for fotograferingen med andre ord. Vi forsøkte Solstrand. Men der har de satt opp gjerde rundt hele eiendommen. Inklusivt strandsonen. Og vi fikk 'dessverre ikke lov til å komme inn på eiendommen dersom vi ikke hadde tilknytning til hotellet i forbindelse med bryllupet'... Vi ble forbannet. Eitrende forbannet. Men bestemte oss for at dette ikke var noe å bruke energi på. Så vi tok valg nr. 2 - Moldegård. Og fjæra der. Og jeg så med en gang at dette var Marita. Og Heine. For den var ikke striglet som Solstrand. Lettlest eller rett frem. Fjære var utfordrende. Kreativ. Mottakelig. Innbydende. Og mystisk. Med enorme muligheter. Akkurat som Marita. Og Heine.

Men jeg kjenner det i magen likevel...