31. august - Selvmedlidenhet

Da har jeg også blitt syk. Egentlig er jeg lite syk - iallefall sånn at jeg ikke klarer noe som helst. Hodepine har jeg titt og ofte, men det slår meg som regel ikke ut. Men nå verker halsen som om jeg skulle tatt en halvflaske vodka på styrten. Musklene kjenner jeg godt er der. Selvfølgelig lurer svineinfluensaen i bakhodet, men jeg kan liksom ikke få meg til å tro at jeg for første gang i mitt liv har fått influensa heller. Så det er vel heller en halsbetennelse.

Derfor spiser jeg Strepsil.

Strepsil. Ikke Repsil. Repsil er fake. Repsil er den milde versjonen. Uten antibiotika. Og helt sikkert bedre rent bakterielt enn Strepsil. Men den funker ikke. Ikke på samme måte som Strepsil.

Jeg husker fra de få gangene jeg var syk i oppveksten. Da hendte det at jeg fikk Strepsil av min doktor-pappa. Men bare én. Og bare da jeg helt, helt sikkert hadde veldig sår og vond hals. Jeg skjønte aldri hvorfor ikke jeg fikk halstabletter når alle vennene mine fikk det til stadighet. Men nå skjønner jeg at det var antibiotikaen som fraholdt han fra å gi meg dette. Så forsvant Strepsilen fra det norske markedet - og kom etter noen år tilbake som Repsil.


Som altså ikke virker. Så jeg handler en liten dose hver gang jeg er i England. Ikke for å fråtse i antibiotika, men for å ha noen tabletter som funker når jeg sliter. Jeg tror de virker, iallefall...