31. juli - Gammelt hus med mange overraskelser

Min søster Vibeke og hennes samboer Geir har kjøpt seg nytt hus. Det vil si, nytt og nytt – huset er i fra 1896, så inn i kategorien ’nytt’ kommer det vel ikke. Faktisk så har det passert kriteriet som Bærum har satt for bevaringsverdig. Så ikke nok med at de har kjøpt seg mye arbeid, de har også kjøpt seg arbeid som de ikke fullt ut styrer selv.

Jeg må innrømme at jeg tidvis har vært skeptisk. Relativt mye skeptisk. Og aldeles ikke fordi jeg ikke tror på at disse to vil klare å pusse opp et hus som er over 110 år gammelt. For det vet jeg at de vil. Men de har tre små under 5 år. Travle og ansvarsfulle jobber begge to. Mange venner. Familie i helt andre deler av landet. Med andre ord – mye og gjøre og ikke alltid like lett å få avlastning.

Men disse to har en ukuelig stå-på-vilje. Og en egen evne til å kunne ta ting som de kommer. Det er ikke nødvendigvis verdens ende at badet ikke er brukbart på over et halvt års tid – det medfører bare at de ukentlig må bruke det kommunale svømmeanlegget for familiedusjing. Konsekvensen ble at eldstemann lærte å svømme før han var fylt 4,5 år. Dette skjedde mens de pusset opp huset de altså har solgt nå. Så nå lærer vel Tuva å svømme før hun har fylt 5 år. Fordi mamma og pappa pusser opp badet. Forresten, nå har de mer enn bare 1 bad, så Tuva vil sannsynligvis ikke komme i samme situasjon. Derimot har de dobbelt så mange bad å pusse opp. Minst!

Men som Lars-Erik sa da vi var der for å hjelpe til med å slå ned første veggen; dette skulle han mer enn gjerne ha satt i gang selv! Og jeg må innrømme; da jeg så rosetten som åpenbarte seg i stuen etter å ha fjernet det ordinære taket som ble senket en gang på sytti-tallet skjønner jeg han. Huset har uant potensial. Og enorme mengder sjarm. Men Villa Villekula har også mange utfordringer. Og vil kreve mye arbeid. Men Vibeke og Geir har vist at de kan dette. De har gjort det før. Og er villige til å gjøre det igjen. For å få drømmehuset.