25. juli - Gamle trær står best

I alle fall i følge min gamle mormor. Vi har nemlig hytte som ligger akkurat i tregrensen, faktisk tror jeg tregrensen har kommet høyere siden jeg var barn. Uansett – vi har altså en del trær rundt hytta. Og disse trærne har min mormor pleiet nøye om og gitt masse omsorg siden hytten ble bygget på 50-tallet. Jeg tror det har gått noen tonn med kaffe-grut ut omkring tre-røttene – inntil jeg og søs overtok. Tror neppe at Vibeke gidder å pleie dem på samme måte. I alle fall gidder ikke jeg.

Men det er fascinerende å se på de gamle bjørkene her oppe. De er ikke så veldig høye. Men utrolig krokryggede, kraftige og full av skjegg. Og aldeles fantastiske å klatre i! Nå har vi ei gammal, gammal bjørk stående rett utenfor hytta. Den har vært hellig siden vi var små. Aldri noen klatring i den – greinene kunne knekke, må vite! Og det kunne jo føre til både et lite godt estetisk inntrykk i forhold til ryddighet omkring hytten, og for ikke å snakke om innsyn! Akkurat den greinen kunne kanskje føre til at noen som kjørte forbi kunne se inn…

Men nå har den gamle bjørken begynt å gi opp. Svoger Geir satt opp et sinnrikt støttesystem for noen år siden – med både planker på kryss og tvers, samt ståltråder som støttet opp både greiner, stamme og hytte! Imidlertid måtte vi i år krype til korset og sage ned den ene delen av stammen. Den var pill råtten. Farlig for små klatre-krabater som ikke legger merke til sånne detaljer. Så nå er det bare den friskeste delen som står igjen. Enn så lenge. I alle fall så lenge mormor ennå har helse til å komme opp på fjellet for å sjekke helsetilstanden på sine protesjeer.