En ting er iallefall veldig greit med nytt hus og ingen ting ordnet utvendig; der er plenty med sandhauger å leke i! Vi har sandhauger foran huset, bak huset og på hver av sidene. Noen har store stein, andre er sand. Og i hver av dem står det en gravemaskin. Eller dumper. Eller bøtte og spade. Et eldorado for byggmestre Bob'er, med andre ord. Og vi har oppdaget hva som skal til for å holde Tord stangen når han er blitt lei av å være med på hjelpeoppdraget. Da er det å gjøre han oppmerksom på en av bilene som står i sandhaugen. Dermed er alt rundt han glemt. Og han kan sitte i en halv evighet. Sand graves opp. Sand graves igjen. Den skyfles hit, og den skyfles dit. Tårn bygges. Og rives. Veier lages. Og mye sand går ned i buksebretten og trusen. Og endre opp på stuegolvet om kvelden.
Det er rart å ha et barn av hvert kjønn. Turi var aldri spesielt opptatt av sandkassen. Hun kunne fylle et par bøtter og sette dem oppå hverandre. Men når de raste sammen forsvant interessen med en gang. De har hatt samme tilgang til sandkassen i hagen, og sandkasse i barnehagen. Men preferansen har alltid vært tydelig - Tord til sandkassen, og Turi på tegnebordet. Litt mindre skitten. Men like kreativt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar