Raud tråd sakna

Min lille bygd er så heldig å ha en håndfull mennesker med energi langt over det normale. Og da mener jeg langt, langt over det normale. Og en av de aktivitetene som nå har blitt tradisjon - og jeg tør IKKE tenke på hvordan det blir mottatt dersom de en dag ikke gidder mer - er den årlige revyen. 8 gærne jenter og 2 ditto mannfolk sliter, dikter, ler og pugger i 3/4 år for å gi oss sambygdingene en fantastisk flott opplevelse.

For en revy kommer ikke bare av seg selv. Såpass har jeg skjønt. Nummerene må skrives, de må ha poeng, være morsomme, treffende, men uten å såre. Iallefall ikke for mye... Rekvisita må lages og alt må pugges og times, sammen med lys og lyd og reklame og gudane vet hva. Og når man samtidig pusser opp Huset - Ungdomshuset - parallelt. Med pengene man tjener på revyen - år etter år - da blir det mye arbeid. I år står kjøkkenet ferdig. Et utrolig flott kjøkken, med plenty med plass til både pølsevarming og mer sofistikert gourmet-matlaging. Men ingen ting annet er klart...

Iallefall så det ikke slik ut i går. Jeg var så heldig å bli spurt om å ta noen bilder. Dermed fikk jeg lov til å overvære en gjennomkjøring. For jeg skal selvfølgelig på jobb og går igjen glipp av revyhelgen. Jeg har sagt det før - det har sin pris å jobbe offshore også!

Uansett, jeg fikk altså sett alle nummerene i går. Ikke helt ferdigpugget. Groggye stemmer på noen. Influensa-lignende symptomer og fest-hals. Og et salig rot over hele huset. Men de blir ferdig. Jeg kjenner denne gjengen så godt nå at jeg vet de vil jobbe 24/7 (dvs 24/5 for premieren er på fredag...) for å bli ferdig. Og det blir bra!! Jeg skal ikke røpe noen av nummerne her. Ei heller poenger. Men jeg lo. Og lo. Og kjenner jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være i salen på lørdag. For dette blir bra. Knallbra!